Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Westerdals-sakene har kostet privatskolen rundt 110 millioner kroner. Her fra skolens lokaler på Vulkan i Oslo. Foto: Øyvind Elvsborg
Westerdals-sakene har kostet privatskolen rundt 110 millioner kroner. Her fra skolens lokaler på Vulkan i Oslo. Foto: Øyvind Elvsborg les mer

Utdannelse

Westerdals anker ikke dom – betaler 40 millioner

– Prøver å legge saken bak oss, sier Westerdals-rektor Tine B. Widerøe. Nå har sakene kostet privatskolen rundt 110 millioner kroner.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

De 474 tidligere elevene saksøkte privatskolen Westerdals og vant i slutten av september frem i Oslo tingrett. Privatskolen ble dømt til å betale 29 millioner kroner tilbake til de tidligere elevene, altså mer enn 60.000 kroner til hver i snitt. I tillegg kommer avsavns- og forsinkelsesrenter.

Westerdals ble også dømt til å betale saksomkostningene på 4,4 millioner kroner. Totalt er det snakk om nærmere 40 millioner kroner.

Nå har privatskolen bestemt at den ikke anker dommen.

474 tidligere Westerdals-elever saksøkte skolen. Her fra da elevenes talsmann Erling Løken Andersen (til venstre), møtte Westerdals-rektor Tine B. Widerøe i Oslo tingrett i august. Foto: Javad Parsa

– Det vi er aller mest opptatt av nå er å prøve å legge denne gamle saken bak oss og bruke tid, krefter og ressurser på å bygge denne nye høyskolen fremover, sier Westerdals-rektor Tine B. Widerøe.

– Det koster nesten 40 millioner kroner å legge saken bak seg?

– Det er helt riktig og det er klart det smerter oss. Våre advokater mener vi ville ha gode sjanser til et bedre resultat i lagmannsretten. Men den prosessen vi eventuelt måtte trekke skolen gjennom med en ny runde i rettssystemet, og den risikoen vi ville tatt, mener vi ikke ville være riktig bruk av tid og ressurser. Vårt hovedanliggende er å ivareta dagens studenter og ansatte, sier Widerøe.

Elevene saksøkte privatskolen for å ha tatt ulovlig høye skolepenger.

Mens 750 tidligere elever inngikk forlik med Westerdals i fjor og fikk tilbakebetalt 38.000 kroner hver i snitt, gikk 474 elever til gruppesøksmål mot skolen. Partene møttes i Oslo tingrett i slutten av august.

Elevenes prosessfullmektiger, Morten Hugo Berger og Lars Tormodsgard i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange er fornøyde med at Westerdals ikke anker dommen.

– Vi er selvsagt også fornøyd med at vi ikke anbefalte våre klienter å akseptere forlikstilbudet som Westerdals fremsatte tidligere i prosessen, skriver Berger i en epost til DN.

Skrev under kontrakt

De tidligere elevenes hovedkrav, som de vant frem med, handlet om at elevene betalte for mye i skolepenger da de gikk på privatskolen. Det var begge parter enige om:

Dette er saken

  • DN skrev våren 2016 at Westerdals School of Communication tok høyere skolepenger fra elevene enn loven tillot i årene 2002 til 2012. Dette gjaldt alle linjer og rundt 1300 tidligere elever.
  • Privatskoleloven som Westerdals var underlagt før 2012 begrenset skolepengene til maks 25 prosent av statens tilskuddssats.
  • I 2010 tilsvarte 25 prosent av denne satsen 27.500 kroner. Men de rundt 400 elevene betalte i snitt 56.600 kroner dette året.
  • Elevene betalte i snitt 20.000-30.000 kroner for mye i året ifølge DNs overslag.
  • Etter at saken ble kjent i DN i mars 2016 engasjerte 1300 tidligere elever advokat og fremmet krav på over 110 millioner kroner i erstatning.
  • Skolen tilbød et forlik i mai i fjor, som rundt 750 tidligere elever godtok. Forliket kostet skolen 28,5 millioner kroner.
  • 474 tidligere elever som ikke godtok forliket gikk til gruppesøksmål mot skolen, og fikk medhold i Oslo tingrett i kravet om å få tilbakebetalt 29 millioner kroner samt renter.
Vis mer

I rundt ti år, frem til 2012, tok Westerdals høyere skolepenger fra elevene enn loven tillot. Dette gjaldt alle linjer og rundt 1300 tidligere elever.

Les DN-saken fra 2016 her: Krevde for mye i ti år

Partene var imidlertid uenige i om dette betyr at Westerdals må betale tilbake pengene. Westerdals fremholdt at det måtte veie tyngst at elevene inngikk «en helt klar avtale» med skolen der skolepengebeløpet var kjent. Westerdals mente også at den ikke hadde brutt noen avtale med elevene, og viste til at skolepengene ble brukt til å drifte studiene og at elevene har fått det de betalte for.

Har kostet 110 mill.

Westerdals-sakene har nå kostet skolen rundt 110 millioner kroner.

Forliket mellom Westerdals og rundt 750 tidligere elever i fjor kostet skolen 28,5 millioner kroner, ifølge tidligere Westerdals-eier Anthon B Nilsens årsrapport for 2016.

Det var DN som i 2015 avdekket hvordan elever ved den ikke godkjente film- og tv-linjen på Wester­dals i årevis ble rapportert inn til myndighetene som elever ved den godkjente tekstforfatterlinjen. Dermed fikk privatskolen penger over statsbudsjettet, selv om en utdannelse må ha godkjennelse fra myndighetene for å motta statstilskudd. I ettertid er det kommet frem at flere andre linjer ble drevet på samme måte.

Westerdals har aldri gått med på at den drev linjene ulovlig, men betalte likevel tilbake 42 millioner kroner til staten i juni, etter et forlik med Kunnskapsdepartementet. Departementet hadde krevd tilbake 85 millioner kroner som det mente var blitt gitt i urettmessig statsstøtte til skolen.

– Betyr utbetalingene at dere erkjenner at skolen fikk statsstøtte den ikke hadde rett på og tok ulovlig høye skolepenger?

– Tidligere ledelse ved den tidligere skolen har ikke erkjent dette. De mente at de hadde dispensasjon til å ta høyere skolepenger, som en konsekvens av høyere driftskostnader til gjennomføring av studier. Dette er noe av grunnen til at det ble en sak i tingretten, sier Widerøe.

Hun påpeker at en del av de tidligere elevene som gikk til sak mot skolen krevde også prisavslag for å ha gått på en linje uten formell godkjennelse. Disse fikk ikke medhold i dette kravet i tingretten.

Satt av 56 mill.

Anthon B Nilsen skoledrift, som eies av brødrene Nicolai og Peder Løven­skiold og Reidar og Gunnar Holsts legat, solgte denne våren Westerdals til Høyskolen Kristiania for 85 millioner kroner. Med på kjøpet fulgte potensielle millionkrav – som nå er fastsatt.

Ifølge årsrapporten for 2016 hadde Westerdals satt av 56,5 millioner kroner til krav fra departementet og tidligere elever. Det er rundt 25 millioner kroner mindre enn summen av tilbakebetalingene til staten på 42 millioner kroner og til elevene på nærmere 40 millioner kroner.

– Det er satt av midler til dette i Westerdals' regnskap, og så må vi ta av vår egenkapital for å dekke det resterende, sier Solfrid Lind, administrerende direktør for Høyskolen Kristiania.

– Nå håper vi å kunne legge dette bak oss og at organisasjonen og ikke minst ledelsen kan ha full oppmerksomhet på å bygge den nye høyskolen – som har en hårete ambisjon om å bli et arbeidslivsuniversitet langt der fremme, sier Lind.(Vilkår)

Talent Westerdals Oslo tingrett Erling Løken Andersen Kunnskapsdepartementet Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.