Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Rektor på Westerdals Tine B. Widerøe møter tidligere studenter i retten i dag. (Til venstre) Erling Løken Andersen er talsmann for de 480 tidligere Westerdals-elevene som har saksøkt skolen. Foto: Javad Parsa
Rektor på Westerdals Tine B. Widerøe møter tidligere studenter i retten i dag. (Til venstre) Erling Løken Andersen er talsmann for de 480 tidligere Westerdals-elevene som har saksøkt skolen. Foto: Javad Parsa les mer

Utdannelse

480 tidligere Westerdals-elever går til kamp om 31 millioner kroner

Tidligere elever krever 31,2 millioner kroner av Westerdals. Skolen har under halvparten igjen i «krisekassen».

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Westerdals taler med to tunger. Først sier de at de ikke har gjort noe galt, så tilbyr de penger tilbake. De to tingene kan ikke være sanne. Er noe ulovlig overfakturert, så er det ulovlig overfakturert, sier Erling Løken Andersen. 

Dette er saken

  • DN skrev våren 2016 at Westerdals School of Communication tok høyere skolepenger fra elevene enn loven tillot i årene 2002 til 2012. Dette gjaldt alle linjer og rundt 1300 tidligere elever.
  • Privatskoleloven som Westerdals var underlagt før 2012 begrenset skolepengene til maks 25 prosent av statens tilskuddssats.
  • I 2010 tilsvarte 25 prosent av denne satsen 27.500 kroner. Men de rundt 400 elevene betalte i snitt 56.600 kroner dette året.
  • Elevene betalte i snitt 20.000-30.000 kroner for mye i året ifølge DNs overslag.
  • Etter at saken ble kjent i DN i mars 2016 engasjerte 1300 tidligere elever advokat og fremmet krav på over 110 millioner kroner i erstatning.
  • Skolen tilbød et forlik i mai i fjor, som rundt 750 tidligere elever godtok. Forliket kostet skolen 28,5 millioner kroner.
  • 474 tidligere elever som ikke godtok forliket gikk til gruppesøksmål mot skolen, og fikk medhold i Oslo tingrett i kravet om å få tilbakebetalt 29 millioner kroner samt renter.
Vis mer

Han er talsperson for de rundt 480 tidligere Westerdals-elevene som har saksøkt privatskolen for å ha tatt ulovlig høye skolepenger.

Mens 750 tidligere elever inngikk forlik med skolen i fjor og fikk tilbakebetalt 38.000 kroner hver i snitt, har 480 elever gått til gruppesøksmål og krever rundt 50.000 kroner av skolepengene tilbakebetalt.

Saken går i Oslo tingrett de kommende dagene. 

Skrev under kontrakt

De tidligere elevene krever til sammen 31,2 millioner kroner fra Westerdals. Hoveddelen av kravet, 24,3 millioner kroner, handler om at elevene betalte for mye i skolepenger da de gikk på privatskolen. Det er begge parter enige om: 

Westerdals tok i årevis høyere skolepenger fra elevene enn loven tillot, frem til 2012. Dette gjaldt alle linjer og rundt 1300 tidligere elever.

Les DN-saken fra mars 2016 her: Krevde for mye i ti år

Partene er imidlertid uenige i om dette betyr at Westerdals må betale tilbake pengene. Skolens advokat Henning Harborg i Thommessen mener det må veie tyngst at elevene inngikk «en helt klar avtale» med skolen der skolepengebeløpet var kjent. Westerdals mener at «det ikke er grunnlag for å sette den privatrettslige avtalen til side», heter det i Harborgs sluttinnlegg.

– Det er Westerdals' ansvar som utdannelsesinstitusjon å drive innenfor lovlige grenser. Det er ikke elevenes ansvar å sikre at avtalen er innenfor norsk lov, sier elevrepresentant Erling Løken Andersen. 

Westerdals hevder også at skolen ikke har brutt noen avtale med elevene, og viser til at skolepengene ble brukt til å drifte studiene og at elevene har fått det de betalte for. 

Andersen sier de ikke går inn på om skolen har levert det elevene betalte for. 

– Alle har forskjellig oppfatning av det. Kvalitetsdiskusjonen blir veldig subjektiv. For oss handler det om det enkle spørsmålet: Ble det ulovlig overfakturert, sier Andersen. 

Partene er dessuten uenige om kravene er foreldet eller ikke, og om skolepengene var ulovlig høye fra 2002 eller fra 2004, da loven ble endret.

Krever prisavslag for studier

Forliket mellom Westerdals og rundt 750 tidligere elever i fjor kostet skolen 28,5 millioner kroner, ifølge tidligere Westerdals-eier Anthon B Nilsens årsrapport for 2016.

Erling Løken Andersen sier de 480 tidligere elevene ikke ble med på forliket av prinsipp og fordi de mente tilbudet fra skolen ikke var godt nok.

– Det er skammelig at en privat utdannelsesinstitusjon ulovlig kan overfakturere elevene sine, og at det ikke får noen dypere konsekvenser enn at de avspiser de samme elevene med å betale tilbake 60 prosent, sier han. 

Westerdals-rektor Tine B. Widerøe har følgende kommentar til uttalelsene og saken:

– Jeg synes det er veldig leit å møte tidligere studenter i retten. Westerdals har alltid hatt en god relasjon til sin alumni, noe vi ønsker å opprettholde. Vi finner det imidlertid ikke riktig å forhåndsprosedere saken i media. Vi ser frem til en juridisk prøving av de tidligere studentenes krav, slik at vi kan legge denne saken bak oss, og konsentrere oss om å utvikle våre høyskoleutdannelser videre, sier hun til DN.

 I tillegg til tilbakebetaling av skolepenger krever en del av elevene til sammen 6,9 millioner kroner i prisavslag for å ha gått på en utdannelse som ikke hadde offentlig godkjennelse.

Det var DN som i 2015 avdekket hvordan elever ved den ikke godkjente film- og tv-linjen på Wester­dals i årevis ble rapportert inn til myndighetene som elever ved den godkjente tekstforfatterlinjen. Dermed fikk privatskolen penger over statsbudsjettet, selv om en utdannelse må ha godkjennelse fra myndighetene for å motta statstilskudd. I ettertid er det kommet frem at flere andre linjer ble drevet på samme måte.

Westerdals har aldri gått med på at den drev linjene ulovlig, men betalte likevel tilbake 42 millioner kroner til staten i juni i år, etter et forlik med Kunnskapsdepartementet. Departementet hadde krevd tilbake 85 millioner kroner som det mente var blitt gitt i urettmessig statsstøtte til skolen.

14,5 mill. igjen

Ifølge årsrapporten for 2016 har Westerdals satt av 56,5 millioner kroner til krav fra departementet og tidligere elever.

Minus de 42 millionene skolen betalte til staten i juni er det i så fall 14,5 millioner kroner igjen i «krisekassen».

– Det aller viktigste for oss er å bruke midler på dagens studenter, så de får den beste utdannelsen. Vi kjemper for hver krone på deres vegne, det er det vi ønsker å bruke disse midlene på, sa rektor Tine B. Widerøe til DN i juni.

Da Høgskolen Kristiania denne våren kjøpte Westerdals av Anthon B Nilsen var det imidlertid med visshet om at den kunne måtte dekke krav på opptil 117 millioner kroner – som er summen av Kunnskapsdepartementets opprinnelige krav og kravet fra elevene som nå er gått til gruppesøksmål.

«Bokført netto verdi av datterselskapet i konsernregnskapet pr 31.12.16 utgjør kr 68 mill.», heter det i Anthon B Nilsens årsrapport.(Vilkår)

Talent Tine B. Widerøe Henning Harborg Erling Løken Andersen Westerdals Anthon B Nielsen Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.