Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Medisinstudent Ellen Mathea Kirsch Warlo på laboratoriet for hjertemedisinsk forskning på Ullevål universitetssykehus. Foto: Gunnar Lier
Medisinstudent Ellen Mathea Kirsch Warlo på laboratoriet for hjertemedisinsk forskning på Ullevål universitetssykehus. Foto: Gunnar Lier les mer

Utdannelse

Her er studiene det er vanskeligst å komme inn på

Årets studieopptak er klart. 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

94.101 personer har nå fått tilbud om studieplass via Samordna opptak. Det er en økning på 2,5 prosent siden i fjor. 

Av 134.330 søkere er 117.488 kvalifisert for minst ett studium, melder Samordna opptak onsdag. 59 prosent av disse har fått tilbud om plass på førstevalget sitt.

Medisinstudiet i Oslo er fortsatt studiet med det høyeste opptakskravet. I år må søkerne til denne linjen, med oppstart på høsten, ha minst 68,5 karakterpoeng for å komme inn på den ordinære kvoten, mot 68,3 i fjor.

Slik beregnes poengene:

Opptakskravene til høyere utdannelse regnes i poeng, og deles inn i en ordinær kvote og en kvote for førstegangsvitnemål.

Karakterpoeng er gjennomsnittskarakteren fra videregående ganget med ti (har du 4,5 i snitt blir det 45 poeng).

I tillegg kan man få ekstrapoeng:

  • Inntil fire poeng for fordypning i realfag og språk.
  • Til noen få studier der mannlige eller kvinnelige søkere er underrepresentert, gis det kjønnspoeng.
  • Enkelte studier har opptaksprøver i tillegg til kravet om generell studiekompetanse.
  • Inntil to poeng for enten folkehøgskole, militærtjeneste, siviltjeneste eller høyere utdannelse.
  • Fra og med det året du fyller 20 år får du to alderspoeng for hvert år, men du kan ikke få mer enn åtte alderspoeng.

Kvotene:

  • Du konkurrerer i kvoten for førstegangsvitnemål dersom du ikke fyller mer enn 21 år i året du søker opptak. Du må ha tatt videregående på normert tid.
  • I kvote for førstegangsvitnemål inngår snittkarakteren ganget med ti, og du kan få med poeng for realfag eller språk, samt eventuelle kjønnspoeng og poeng fra opptaksprøver. Du vil ikke få med eventuelle tilleggspoeng for høyere utdannelse, militærtjeneste o.l. eller alderspoeng, nye fag du har tatt etter videregående, eller fag som du har forbedret. Med disse poengene konkurrerer man på ordinær kvote.
  • 50 prosent av alle studieplassene gis i kvote for førstegangsvitnemål.

Kilde: Samordna opptak

Vis mer

For søkere med førstegangsvitnemål, som er opp til 21 år gamle, har nanoteknologi-studiet på NTNU det høyeste opptakskravet, med 61 karakterpoeng, mot 61,7 i fjor.

Jusstudiet ved Universitetet i Oslo er det mest populære målt i antall søkere som har dette som førstevalg. Det har også landets lengste venteliste med 2579 håpefulle i kø. Opptakskravet her er minst 61,3 poeng på ordinærkvoten og 54,2 poeng på førstegangskvoten.

Se listen over studiene med høyest opptakskrav lenger ned i saken. 

It opp, økonomi ned

Søkertallene fra Samordna opptak viser størst økning i søkere til informasjonsteknologi. 4910 søkere, 30 prosent flere enn i fjor, satt dette fagområdet som førstevalg i år.

Antall søkere til ingeniørfag og maritime teknologifag fortsetter å falle i år, mens flere helsefag fortsetter å øke i popularitet.

Søkere til oljerelaterte studier har stupt de siste årene, og flere mener bunnen nå er nådd

Sykepleierstudiet var fjorårets store vinner, med 20 prosent økning til 14816 førstevalgssøkere. 16.000 søkere hadde sykepleierstudiet som førstevalg i år. Det er en økning på 5,6 prosent siden i fjor. 

– Vi trenger flere gode sykepleiere, og yrket blir stadig mer populært. De siste to årene har 22 prosent flere søkere hatt sykepleierutdannelse som sitt førstevalg, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Økonomifaget har vært i voldsom vekst i mange år, men årets søkertall viser at den negative utviklingen i fjor fortsetter: Antall førstevalgssøkere til økonomiske og administrative fag faller i år med nesten tre prosent, til 15.195. Fra 2015 til 2016 falt antall søkere med fem prosent.

Studiene med høyest opptakskrav (ordinærkvote)

Tabellen viser opptakskravene til de 20 studiene med høyest opptakskrav (ordinær kvote).

Scroll ned for listen over de høyeste opptakskravene for førstegangsvitnemål-kvoten.

Lærested Studienavn Ordinærkvote
UIO Medisin, Oslo, profesjonsstudium, høst 68,5
UIO Medisin, Oslo, profesjonsstudium, vår 67,5
NTNU Medisin 66,9
UIB Medisin 66,4
UIT Medisin 66,2
UIO Psykologi, Oslo, profesjonsstudium, høst 66,1
UIO Odontologi 65,3
UIB Odontologi 64,5
UIT Odontologi 64,3
UIO Psykologi, Oslo, profesjonsstudium, vår 64,3
NTNU Industriell økonomi og teknologiledelse 64
NTNU Psykologi, profesjonsstudium 63,6
UIB Psykologi, profesjonsstudium 63,6
NMBU Veterinærstudiet 62,1
UIO Informatikk: digital økonomi og ledelse 62,1
NTNU Nanoteknologi 62
HIOA Økonomi og ledelse 61,6
UIO Rettsvitenskap (jus), Oslo, master, høst 61,3
HIOA Økonomi og ledelse, deltid 61,1
NTNU Kybernetikk og robotikk 60,3

Studiene med høyest opptakskrav (førstegangsvitnemål)

De 20 studiene med høyest opptakskrav (førstegangsvitnemål, inntil 21 år).

Lærested Studienavn Førstegangskvote
NTNU Nanoteknologi 61
NTNU Medisin 60,8
UIO Medisin, Oslo, profesjonsstudium, høst 60,2
NTNU Industriell økonomi og teknologiledelse 59,6
NTNU Fysikk og matematikk 59,4
NTNU Kybernetikk og robotikk 59
UIB Medisin 58,8
UIO Medisin, Oslo, profesjonsstudium, vår 58,8
UIT Medisin 58,5
NTNU Datateknologi 57,2
UIO Odontologi 56,8
UIT Odontologi 56,7
UIO Psykologi, Oslo, profesjonsstudium, høst 56,6
NTNU Psykologi, profesjonsstudium 56,4
UIB Medisinsk teknologi 56,3
NTNU Bioteknologi, Trondheim 56,1
UIB Odontologi 56,1
NTNU Biologi og kjemi, realfag 56
UIB Psykologi, profesjonsstudium 55,3
NMBU Veterinærstudiet 55,2

Kilde: Samordna opptak

«Ta hodet opp fra bøkene»

Medisinstudent Ellen Mathea Kirsch Warlo (23) sier søkerne med skyhøyt snitt fra videregående, som er kommet inn nåløyet og nå begynner på legeløpet, må forvente mer selvstendig jobbing på universitetet enn de har vært vant til. 

Det er også forskjell på hva som kreves for å gjøre det bra på videregående og bra på medisinstudiet, påpeker hun:

– Medisinstudiet er teoretisk, men samtidig også et veldig praktisk studium. For å gjøre det bra, er det nok en fordel å ta hodet opp fra bøkene, bli med rundt på sykehus og andre institusjoner for å se pasienter, utvikle klinisk skjønn og lære seg hvordan ting foregår i praksis, råder Warlo. 

Selv er hun godt i gang med studiet, og har valgt forskerlinjen på medisinstudiet.

– Før jeg startet var jeg redd for at jeg kom til å gi slipp på alt av fritid, men det har ikke vært tilfellet. Man kan alltid lære seg mer. Det viktige er å se det store bildet og ikke nødvendigvis pugge alle de små detaljene, sier hun.

Selv valgte hun studiet for å kunne hjelpe og snakke med mennesker, og sier hun er fascinert av menneskekroppen.

– Jeg tror det er så ettertraktet fordi det er et spennende studium som fører til et givende yrke. Det er også ganske håndfast, da alle har et forhold til kropp og sykdom, og kanskje i større grad vet hva man går til sammenlignet med mange andre studier, sier Warlo, men legger til:

– Det er tradisjonelt sett et studium forbundet med mye «status», og dette kan nok dessverre være den avgjørende motivasjonen for noen, sier 23-åringen.(Vilkår)

Talent Samordna opptak Kunnskapsdepartementet Universitetet i Oslo NTNU Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.