Barnevakt er bestilt. Bordet reservert. Etter utallige hverdager kommer endelig en kveld som skal få skinne. Og så sitter man plutselig der, med hver sin festlige drink, og kjenner bismaken av noe annet enn spriten– av stillheten som har senket seg mellom dere, rundt bordet – og det er da man innser det: Man er blitt en av dem – en av «the dining dead».
Det er liksom noe evig aktuelt i fotograf Martin Parrs klassiske fotoserie «Bored Couples», fra 80- og 90-tallet: Alle disse parene som har gått ut «for å kose seg litt» i ferien - som er sammen, men som ikke snakker, som stirrer apatisk forbi hverandre allerede før hovedretten er servert, eller kanskje mer vanlig nå: Bortvendte fra hverandre, med svakt glødende ansikter fra telefonskjermen under bordet.
̶ Før, da vi ikke hadde smarttelefoner, måtte vi jo bare sitte der og stirre på hverandre, sier Parr.
Foto: Martin Parr, Magnum, Scanpix |
Foto: Martin Parr, Magnum, Scanpix |
Kleinheten
I over tretti år har Martin Parr, ansett som en av verdens ledende fotodokumentarister, fremkalt små øyeblikk av menneskelig og kulturell særhet på fotopapir; små ubevoktede, situasjoner blant menneskene han møter. Det er nettopp denne «kleinheten», som vi aller helst vil holde for oss selv, som interesserer Parr: Den er «mer interessant», sier han: «Mer avslørende» enn et pent og godt forberedt Facebookglis.
̶ Bildene var ikke enkle å ta, for så fort du drar ut kamera blir folk distrahert og du mister bildet, sier han om serien «Bored Couples».
̶ Innen de så meg var jeg allerede gått videre.
Serien av de lunkne datene er i dag en klassiker og bildene brukt som illustrasjoner i utallige samlivsspalter, men Parr har sjelden sagt noe om dem– disse tilsynelatende monogamitrette og mismodige parene han har funnet rundt i Europas restauranter og utesteder.
̶ Jeg kan egentlig ikke forklare hva som fascinerte meg med dem, sier Parr.
̶ Jeg er en intuitiv fotograf, og jeg er ikke spesielt intellektuell - jeg bare likte ideen. Jeg likte tanken på at du ser noen og tenker at de kjeder seg, men kanskje det ikke er tilfelle.
Foto: Martin Parr, Magnum, Scanpix |
Foto: Martin Parr, Magnum, Scanpix |
Øyeblikk av stillhet
I et av bildene sitter Martin Parr selv, med grønn skjorte og unnvikende blikk, sammen med kona og selv om det ser sånn ut, kjedet de seg faktisk ikke i det hele tatt, sier han: De var ganske så entusiastiske begge to.
̶ Jeg går veldig godt overens med partneren min, hun er min bestevenn, men vi har øyeblikk hvor vi bare er stille. Det er ingenting galt med det. Det er fullstendig sunt, sier Parr.
Likevel; det er noe litt komisk i den påtakelige stillheten mellom menneskene i serien, og jo festligere drinkene deres er, jo mer kostelig blir bildene: Som om høyden på drinkene sier noe om forventningene til kvelden – og parets fallhøyde i offentligheten er desto større.
̶ Du har rett i det du sier, men du legger din personlige bagasje i disse bildene - noe som er absolutt riktig å gjøre, sier Parr.
Men hva tenker han selv da, om disse forventningene, om stillheten, om sårheten?
̶ Det er meningen at det skal være tvetydig og nå prøver du å tyne ord ut av meg. Jeg har allerede sagt masse: jeg har aldri sagt så mye om dette prosjektet i hele mitt liv! Sier Parr.
̶ Dette er et skup!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Foto: Martin Parr, Magnum, Scanpix |
Foto: Martin Parr, Magnum, Scanpix |
Foto: Martin Parr, Magnum, Scanpix |