Vi begynte besøket med å lure på hvor i alle dager resepsjonen var plassert. Ingen hadde tatt seg bryet med å henge opp et skilt ved inngangspartiet for å geleide deg opp en etasje. Vel på plass ble vi tatt imot av en hyggelig resepsjonist som brukte minimalt med tid på å få oss inn i systemet. Stort pluss for at han sjekket om romnøkkelen fungerte, noe den ikke gjorde.

Hotellet ligger forholdsvis sentralt plassert i Milano, men ikke så sentralt som hjemmesiden til hotellet påstår. Nettsiden viser nemlig et stort bilde av byens katedral, men denne ligger ti minutter unna med t-bane. Heldigvis ligger det en t-banestasjon rett utenfor hotellets inngangsdør, så det er en smal sak å komme seg rundt i byen. Verdensutstillingen Expo 2015 finner du for eksempel etter ti t-banestopp. I området rundt hotellet er det også en rekke barer og spisesteder.

Det første som slår deg når du kommer inn i resepsjonen er at du er langt unna skandinavisk minimalisme. Her er det ikke kalde isbreer, men kanskje speilsalen i Versaillespalasset som er inspirasjonskilden. Hotellet bugner av speil og forgylte flater. Når du kommer ut av heisen er korridoren så mørk at du knapt ser fargene, men straks øynene venner seg til den dunkle belysningen ser du at veggen er rosa, og du angrer på at du la vekk solbrillene.

Rommet var dekorert med speil på veggen foran og bak sengen. Hvorfor noen ønsker å utsette gjestene for dette aner vi ikke, men effekten var at man så seg selv hele tiden. Rundt speilene er det nok en gang forgylte flater

Frokosten var enkel, og blottet for varm mat.
Frokosten var enkel, og blottet for varm mat.
Rommet var ikke skittent, men litt slitt. Vi fant flekker på putevaret og støv inne i sikringsskapet. På badet hadde det enorme dusjhodet stygge flekker, men til gjengjeld blinket det blått straks man skrudde på vannet. Sengen var god å sove i, men så stor at man måtte bøye seg for ikke å dunke hodet i tv-en på veggen på vei til badet. Det var rett og slett ikke nok plass til å bevege seg mellom sengen og veggen.

Rommet var utstyrt med en liten arbeidsplass og hele to tv-er, hvorav det ene var plassert på badet. Sistnevnte manglet batterier til fjernkontrollen. Minibaren var bare en tanke kjøligere enn rommet, som til gjengjeld hadde airconditionkapasitet til å få en familie eskimoer til å føle seg hjemme. Safe, strykebrett eller mulighet til å koke en kopp kaffe eksisterte ikke.

Dusjhodet hadde sett bedre dager.
Dusjhodet hadde sett bedre dager.
Hotel Wagner hevder å ha et trådløst nettverk som er gratis for gjestene. Vi fant et slikt nettverk, og klarte etter veldig mye om og men å få det til å godta passordet vi fikk ved innsjekking. I praksis fikk vi aldri kontakt med verden utenfor på dette nettet, så vi ble nødt til å bruke vår norske mobilleverandør.

Frokosten kunne skilte med både to og tre varianter av kjøttpålegg, men ingen varm mat. Ikke engang de hardkokte eggene var varme, selv ikke klokken syv om morgenen. Kaffen var så tynn at engelskmannen vi spiste sammen med lurte på om vi hadde fått te.

På Tripadvisor rangeres Hotel Wagner på en 232. plass av Milanos 430 hoteller som er omtalt. Vi ser ingen grunn til at hotellet bør høyere opp på listen.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.