Statsminister Erna Solberg (H) annonserte mandag fire norske klimainitiativ på klimatoppmøtet i Paris. Ett om regnskog, ett om det grønne klimafondet, ett om ren energi og ett om en ny markedsmekanisme for klimatiltak i uland.
Markedsmekanisme
- Å bruke markedskreftene er en effektiv måte å redusere utslipp, sier Solberg.
Sammen med Sverige, Tyskland, Storbritannia og Sveits vil Norge etablere en markedsmekanisme for å betale for klimatiltak i utviklingsland.
De fem landene legger på bordet 250 millioner dollar (2,2 milliarder kroner) som skal brukes til å støtte storskala klimatiltak i uland. Ambisjonen er at andre industriland også skal komme på banen, slik at det samlede beløpet i ordningen kan dobles til 500 millioner dollar. I tillegg skal Verdensbanken supplere med lån.
Mekaninsmen, som har fått navnet The Transformativ Carbon Asset Facility, skal måle og betale for utslippsreduksjoner som kommer på toppen av det u-landene har forpliktet seg til i de individuelle planene de har sendt inn i forkant av klimatoppmøtet.
Det nye tiltaket kan i praksis erstatte de omstridte klimakvotene i regi av FN (Clean Development Mechanism, CDM), som har fått kritikk for ikke å sikre at samlede utslipp faktsik går ned, fordi u-landene ikke har hatt noe tak for sine utslipp.
Med en avtale fra Paris vil også u-landene få et utslippstak. Tilsammen 182 land har nå sendt inn individuelle planer for klimakutt og Solberg peker på at den nye mekanismen vil finansiere tiltak som kommer på toppen av u-landenes egne forpliktelser.
- Mens CDM-kvotene ble gitt uten at landene hadde noen plan for reduksjon, kommer dette på toppen av det som er planen i de enkelte landene, sier Solberg til DN.
Norge har kjøpt CDM-kvoter for å oppfylle norske klimaforpliktelser frem til 2020.
Også klimakredittene fra den nye mekanismen vil i prinsippet kunne regnes inn som utslippskutt fra landene som bidrar med penger.
Kan ikke kjøpe seg fri
Solberg understreker imidlertid at Norges ambisjon om 40 prosent kutt innen 2030 gjennom en avtale med EU, ikke åpner for å la tiltak i u-land telle med.
- Det kommer ikke inn under 40 prosentkuttet innen 2030. Det er et nasjonalt mål, forutsatt at vi får en avtale med EU, for da er vi et lukket system, sier Solberg.
Men dersom Norge skal overoppfylle denne forpliktelsen, for eksempel ved å love klimanøytralitet som i klimaforliket fra 2008, vil tiltak gjennom den nye mekanismen kunne tellle med, ifølge statsministeren.
- Norsk klimanøytralitet er helt avhengig av internasjonale mekanismer som fungerer. Det har aldri vært sånn at Norge blir klimanøytralt i seg selv, sier Solberg.
- Fordelen nå er at når 182 land har levert sine egne mål, så vil det vi betaler for være det som er over det de har forpliktet seg til. Altså overoppfyllelse. Istedenfor at vi finansierte noe de ville gjennomført uansett, vil dette være tiltak som går utover de nasjonale målene.
Det nye klimainitiativet skal etter planen starte opp i 2016
Forlenger skogsatsing
I tillegg til den nye markedsmekanismen hadde Solberg med seg tre andre norske satsinger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- Norge viderefører regnskogsamarbeidet med Brasil og etablerer et skogsamarbeid med Colombia.
- Norge vil doble sin satsing på fornybar energi frem til 2020.
- Norge vil doble sitt bidrag til det grønne klimafondet, forutsatt at det etableres mekanismer som sikrer at utbetalinger kun skjer til gjennomførte tiltak, etter samme modell som regnskogsatsingen.