Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Ingen blir trolig uberørt av utviklingen innen kunstig intelligens (KI) de kommende årene. Bildet er fra en utsilling om KI i India tidligere i år. Foto: Manjunath Kiran/AFP photo/NTB scanpix
Ingen blir trolig uberørt av utviklingen innen kunstig intelligens (KI) de kommende årene. Bildet er fra en utsilling om KI i India tidligere i år. Foto: Manjunath Kiran/AFP photo/NTB scanpix les mer

Teknologi

Svensk professor: Det finnes bare én jobb kunstig intelligens aldri kan overta

Neppe ditt yrke.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Mye har vært sagt og skrevet om kunstig intelligens (KI) og roboter de siste årene.

Noen, som professor Stephen Hawking, har gått så langt som å advare om at anstrengelsene med å skape kunstig intelligens kan true hele menneskelighetens eksistens, mens andre først og fremst frykter at robotene vil «stjele» mange av jobbene våre.

Atter andre ser langt lysere på det, som den nederlandske forfatteren og historikeren Rutger Bregman (29) som drømmer om en fremtid der arbeid er for roboter, og livet er for mennesker.

En som har jobbet mye med kunstig intelligens er den svenske robotikk-forskeren Fredrik Bruhn ved Universitetet i Mälardalen.

Han er i dag grunnlegger av det børsnoterte KI-selskapet Unibap. Før det ble Bruhn håndplukket til Nasa etter at han la frem sin eksamensoppgave om robotikk for nobelprisvinner i fysikk, Kai Siegbahn, skriver Veckans Affärer.

Frykter spenninger i samfunnet

Bruhn mener ifølge VA at det finnes flere grunner til å se opp for den kommende utviklingen.

Akkurat nå skaper vi ingen virkelig intelligens, uten snarere algoritmer for å sortere store datamengder. Den andre typen KI kalles superintelligens og i dag finnes det ingen som har en aning om hvordan man skaper noe slikt. Det jeg er redd for er snarere at en rask KI-overgang medfører store spenninger i samfunnet.

Han tror vi kan forvente oss en «KI-katastrofe», men at et slikt scenario ligger langt frem i tid.

Professoren spår en fremtid der mange yrker blir overflødige, og nevner som et eksempel at det om maksimalt fem år ikke vil bli uteksaminert en eneste røntgenlege. Han tror også at vi allerede har begynt en gigantisk konsolidering der 20 til 40 selskaper omsetter 90 prosent av alle verdier i verden.

Han mener imidlertid at det i hvert fall er ett yrke som man ikke har funnet en kostnadseffektiv automatiseringsløsning for; nemlig skorsteinsfeier.(Vilkår)

Robotrevolusjonen Teknologi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.