Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig.  Foto: Javad Parsa
Administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig.  Foto: Javad Parsa les mer

Eiendom

– Alle kan ikke bo i et hus på prærien med sollys døgnet rundt

Skal man bygge by, må folk regne med å bo trangere og mindre solrikt, sier boligtopp.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Alle kan ikke bo i et hus på prærien med sollys døgnet rundt hvis vi skal bygge en tettere og mer miljøvennlig by. I andre byer i Europa bor de tettere enn oss uten at de har dårligere bokvalitet, sier administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig.

«Vi er i en situasjon der vi betaler stadig mer for nye boliger, samtidig som vi risikerer at de blir systematisk dårligere.», skriver fagsjef Camilla Moneta i Norske arkitekters landsforbund i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.

Hun advarer mot konsekvensene av foreslåtte endringer i Teknisk forskrift, som nå er ute på høring.

«Blir tvunget til å kjøpe både dyrt og dårlig»

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt Direktoratet for byggkvalitet å kutte kvalitet i Teknisk forskrift for å redusere byggekostnader», skriver Moneta. 

Hun mener kuttet i kravet til boder i nye leiligheter vil føre til mer rot, snublefare og stress.

Moneta hevder også at lemping på dagslyskravet kan ha negative helseeffekter, ettersom dagslys påvirker døgnrytmen som styrer hormonsvingninger, energibalanse og en rekke kroppsfunksjoner.

«Våre omgivelser blir stussligere, folkehelsen forringes, og boligkjøpere blir tvunget til å kjøpe både dyrt og dårlig», skriver Moneta.

– Vi har ikke bygget by i Oslo tidligere, vi har bygget enkeltprosjekter med store åpne arealer rundt, og det blir det ikke noe by av. Hvis vi mener noe med å bygge mer miljøvennlig så man slipper å bruke bil til jobb og så videre, må vi akseptere noe tettere boligbygging. Det betyr at dagslys kan være en utfordring i noen av leilighetene, medgir Schumann.

Han mener folk blir mer opptatt av å bo sentralt med nærhet til tilbud og arbeidsplasser.

Schumann venter også at folk er villige til å gi avkall på noe for å få råd til å bo sentralt.

– Snittprisene i Oslo i 2020 blir 100.000 kroner per kvadratmeter. Da vil jo en bod på tre kvadratmeter i leiligheten koste 300.000 kroner. Så økonomien blir enda viktigere, sier Schumann.

– Kommer ikke kjøperne til gode

Med presset på Oslo og andre byer med stor befolkningsvekst venter Moneta økning i boligprisene i overskuelig fremtid. 

«Det betyr at kutt i forskriftskrav og byggekostnader er en gavepakke til utbyggere og tomteeiere – noe boligkjøpere må betale prisen for», mener Moneta.

Her må Schumann langt på vei si seg enig.

– Kuttene i byggkostnader kommer ikke kjøperne til gode slik markedet er i Oslo i dag. Det kommer kun kjøperne til gode når markedet er i balanse og det er en viss konkurransesituasjon. Og i Oslo vil ikke det skje før tilbudet øker betydelig. Nå er det for få tomter og prosjekter. Men i resten av landet vil dette komme kjøperne til gode, sier Schumann.

Administrerende direktør Per Jæger synes det er merkelig at arkitektene vil at staten skal mene noe om hvor mye bodplass det skal være i leiligheter, når det ikke finnes tilsvarende krav til hvor stort et kjøkken eller en stue skal være.

– Dette kan løses med flere skap. Og må man ha en bod, kan man jo bare sette opp en bod i leiligheten, sier Jæger.


Vi anbefaler også:

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Boligbygging Boligmarkedet Arkitektur Eiendom
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.