- Jeg venter på gamlesjefen, sa Statoil-sjef Eldar Sætre.

Mandag ettermiddag deltok Sætre sammen med blant andre forgjengeren - nå sjef i BG Group - Helge Lund på lansering av et nytt partnerskap mot utslipp fra olje- og gassproduksjon.

Fakling - der gass brennes i flammetårn - og lekkasjer av metan gir store klimautslipp fra olje- og gassbransjen. Men kunnskapen om hvor store utslippene er, er til dels mangelfull. Under klimatoppmøtet i Paris lanseres et nytt partnerskap mellom myndigheter og åtte olje- og gasselskaper, blant dem Statoil og BG Group. Også BP-sjef Bob Dudley var med på lanseringen.

To ting å tenke på

- Dette går på to ting. Det ene er fakling, og det andre er metanutslipp. Metanutslipp er en stor problemstilling i global sammenheng, en mye mindre problemstilling på norsk sokkel. Fakling er også en stor global problemstilling. Vi anslår at tre til fire prosent av verdens gassproduksjon blir faklet. Det representerer utrolig mye ressurser og utslipp av CO2. Vi ønsker å bidra til at verden reduserer fakling frem mot 2030 bortsett fra det som er sikkerhetsformål, sier Sætre.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har pekt på fem tiltak som kan bidra til at verden kommer på rett kurs for å holde temperaturstigningen under to grader. Ett av dem er å redusere utslipp av metan fra olje- og gassproduksjon.

- Dette er lavthengende frukt, sier Paul Simons fra IEA.

Ifølge Fred Krupp, som er president i  den amerikanske tenketanken Environmental Defense Fund, tilsvarer den årlige verdien av den energimengden som forsvinner i  fakling og metanlekkasjer, hele den norske olje- og gassproduksjon.

- Vi er nødt til å takle metanutslippene, sa Krupp på lanseringen i Paris.

Helge Lund sier at utslippene ikke bare er skadelig for klimaet, men også gir økonomisk tap for selskapene.

- Når vi mister metan, mister vi produktet og profitten, sa Lund.

Like ille som kull

I det nye partnerskapet påtar olje- og gasselskapene seg frivillig å kartlegge sine metanutslipp med bedre metoder og publisere tallene. For den som ønsker å fremstille gass som et bedre alterantiv enn kull, er det helt avgjørende å få kontroll på metanlekkasjene. Rapporter viser at med høye lekkasjer, er klimaregnskapet for gass omtrent like ille som for kull.

- Vi må som industri løse dette, sa Lund.

Både Lund og Sætre er opptatt av at gass skal bli sett på som en god løsning for overgangen til et lavutslippssamfunn.

- Hvor bekymret er du for klimaregnskapet for gassen med tanke på metanutslipp?

- Det er derfor det er utrolig viktig å kunne måle og verifisere dette så man vet hvor man står. Og så må det adresseres. Vi vet at vi på norsk sokkel har veldig lave utslipp, sier Sætre.

Han er likevel opptatt for metanutslipp fra gassproduksjon andre steder.

- Det har både med reelle problemer og også med ryktet til gass. Så det er en problemstiling som må adresseres. Jeg tror det faktisk kan gjøres med relativt enkle virkemidler, sier Sætre.

Måler metanutslipp

- Hvor stort problem er dette for dere med virksomheten i USA?

- Vi ønsker ikke å gjøre det. Derfor jobber vi systematisk med å redusere dette. Og har kommet veldig langt i å både måle og redusere metanutslipp. Vi er kommet ganske langt med det. Det samme gjelder fakling, sier Sætre.

De åtte selskapene som er med, er BP, BG Group, ENI, Pemex, PTT, Southwestern Energy, Statoil og Total. Ingen amerikanske selskaper er med, og av de europeiske selskapene, står foreløpig Shell utenfor. Blant landene som er med, er Nigeria, som deltok med sin miljøvernminister Amina Mohammed.

- Hvordan er det å være på klimamøte med gamlesjefen?

- Det er alltid hyggelig. Vi treffes ganske ofte, sier Sætre.

Metaninitiativet har utgangspunkt i en koalisjon av land der blant annet Norge er en aktiv deltager. Målet for koalisjonen er å redusere såkalt kortlivede klimadrivere. Metan er en av disse. Metan holder seg ikke like lenge i atmosfæren som CO2, men har enda større klimaeffekt når den først er der.

Klimatoppmøtet i Paris på 1-2-3

Klimatoppmøtet på 123
Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Kjetil B. Alstadheim forteller deg det du bør vite om klimatoppmøtet i Paris.
05:21
Publisert:
 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.