– Jeg har et «coffee table», som det heter på godt norsk, som er i ferd med å knele av noen virkelige mursteiner. Den ene er «The Last Lion», biografien om Churchill. Man blir litt matt når man ser hvor mange sider man har igjen. Den andre kolossen er Johan Harstads «Max, Mischa & Tetoffensiven». Jeg har stor sans for Harstad.
– Store bøker: Er det verd møyen?
– Jeg hørte på en podkast der John Erik Riley intervjuet Harstad og Lars Saabye Christensen, som da var aktuell med «Magnet» om akkurat det. Harstad fortalte at han hadde spart på alt han hadde tatt ut av boken, for å bevise at det var mye som ikke kom med. For å være ærlig kunne han tatt ut litt til.
– I et intervju om boken «A Walk in the Woods» hadde Bill Bryson et fint uttrykk om å oppleve akkurat det motsatte etter å være ferdig med en bok: «All the Manila envelopes were empty». Hva bestemmer hva du leser?
– Jeg leser en del anmeldelser, i Dagens Næringsliv blant annet. Og så har jeg en Kindle. Men selv om jeg jobber med teknologi, er Kindle en nødløsning. Den er kjekk å ha på tur, men det er altfor lett å laste ned på den. En grunn til at jeg foretrekker papirbøker, er at alt skal ikke være så forbanna lett heller, det skal være litt motstand når man skal skaffe seg en bok. Og jeg liker ikke at Amazon er blitt så store, det er litt av tiltrekningen med blokkjedeteknologi, desentraliseringen. Ikke at jeg tror det skal redde verden.
– Hva leste du i barndom og ungdom?
– Helt alminnelige ting, Hardyguttene, Bagley, MacLean. Morgan Kane, en periode. Jeg tok nylig frem en bok jeg leste for lenge siden. Det kan være interessant å ta frem bøker som var viktige før, der man tenker om gjennomslagskraften deres at «det var vel alderen». Det var «Zen and the Art of Motorcycle Maintainance», og den ga like mye nå som den gjorde den gang, faktisk.
– Men går det egentlig an å anbefale den til andre?
– Man må vel være interessert i både teknologi og filosofi. Jeg er bonde også, så jeg er interessert i begge deler.(Vilkår)

På nattbordet: Svein Ølnes