– Det er «På nattbordet» som ringer. For å spørre om dine sikkert utmerkede lesevaner.
– Det er nok noen som blir urolige når man får telefon fra Dagens Næringsliv.
– Men ikke du, siden Morgenstern har fått pris i «Årets byrå»!
– Det er nok noen i Tidal som sliter nå. Der har DN Pulitzer-materiale, altså!
– Man blir stolt av arbeidsplassen sin, ja. Men fortsetter vi langs denne sti, blir vi truet med søksmål, vi også. Hva har du på nattbordet?
– Den siste til Lars Saabye Christensen, «Byens spor».
– Hva synes du?
– Det er litt gøy at hovedpersonen jobber i reklamebyrå, og lese hvordan Lars Saabye Christensen ser for seg at det foregikk på den tiden. Jeg har en datter som er 15, og har prøvd å dytte Christensen på henne, men uten nytte. Man konstaterer at man ikke kan bestemme ens barns interesser eller venner. Det er litt synd at det man selv synes var interessant overhodet ikke appellerer. Så da får jeg lese ham selv. Ellers har jeg en bunke med dårlig samvittighet liggende, alle bøkene til Simen Ekern. Jeg har ikke lest noen av dem.
– Er dette bøker du har fått fra forfatteren og så ignorert?
– Jeg har kjøpt dem. Men jeg har ikke lest dem. Det forteller jeg ham hver gang vi møtes. Men jeg har lånt vekk den siste til svigermoren min, og forventer et referat derfra.
– Dette er det effektive menneskets alltid vellykkede strategi: Outsourcing!
– En annen som ligger der akkurat nå er «Shoe Dog» av Phil Knight, mannen bak Nike.
– Er det noe å lære der?
– At livet er fullt av tilfeldigheter. Også for de aller største suksessene. Det er virkelig slående hvor mange tilfeldigheter som spilte inn med utviklingen av Nike. Og Knight hadde det til felles med Steve Jobs at de begge var helt sinnssykt opptatte av reklamen.
– Hva. Er det ikke bare glasur?

På nattbordet: Ole Kristian Hustad