– Når det skal sies, tar jeg til meg bøker mye gjennom lytting, ikke bare gjennom lesing. Men det ligger tre bøker på nattbordet mitt nå. Den ene er Mary Beards «Kvinner og makt», som passer midt i blinken i disse dager.
– Mary Beard har fått mye motbør for blant annet å være kritisk til fenomenet med «no platforming», der grupper sier meningsmotstandere ikke skal få taletid på for eksempel universiteter. Og er slik blitt stemplet som antifeminist.
– Ja, jeg har fått med meg at hun er blitt tolket som det omvendte av hva hun står for. Det er ikke en bok man leser fra perm til perm, men noe nå og da. Jeg har også en av Arnaldur Indridasson.
– «Finnes det virkelig krim å skrive om på Island», spør gjerne nordmenn. Som om det var innlysende for utlendinger at det var mye krim i Norge.
– Ja, man kan tro at «ender over veien» er det mest dramatiske, men ikke hos Indridasson! Men har man bare vært én gang på Island, er det beskrivelser her som virkelig er gjenkjennelig. Og så har jeg Lars Lenths «Den norske pasienten». Jeg har ellers nylig lagt tilbake i bokhyllen en virkelig perle, «Gymnadenia». Hadde noen skrevet den i dag, ville hun vunnet Nordisk råds litteraturpris, men siden det var bare en bok i et så stort forfatterskap har den druknet.
– Nattbordet vet intet om den.
– Den er ganske moderne i sin form, og handler om en oppløst familie. Jeg tolker den som temmelig selvbiografisk. En moderne families utfordringer. Gymnadenia er navnet på en norsk orkidé, vissengrønn og unnselig.
– Er det noen forskjell i sjangere mellom bøkene du leser på papir og de du lytter til?
– Det kan gå i ting jeg er for sliten til å lese, sakprosa som «Sapiens». Og jeg går ikke av veien for en krim, som Håkan Nesser.
– Det er forholdsvis sjelden at intervjuobjekter oppgir at de nylig har lest klassikere.
– Jeg hadde en fin lytteropplevelse nylig, «Hellemyrsfolket» opplest av Eilif Armand på 1960-tallet. Jeg trodde det skulle være oppstyltet og teatralsk, men det var motsatt. Han tilførte noe nytt, blant annet humor. Den var ikke så synlig da man leste den i ungdommen. (Vilkår)

På nattbordet: Eline Rølles Friis