– Jeg liker egentlig best å gjøre slikt på epost.
– Det er helt forståelig. Men hvordan skal Nattbordet da kvalitetskontrollere påstandene om Solzjenitsyn og Thomas Mann.
– Haha, noen skryter kanskje på seg mer avanserte ting enn de egentlig har lest.
– Den vanligste justeringen skjer nok på tidsaksen. Klassikere som omtales med stor innlevelse viser seg mot slutten av samtalen å ha vært tema for særemnet i niende klasse. Men kanskje analysen er interessant likevel. Hva har du på nattbordet?
– Åh, så er det det, at jeg er så dårlig på titler.
– Bøker er ikke hunder som kommer på innkalling. Eneste grunnen til å huske hva de heter, er hvis man får denne telefonen. Men hva handler den om? Er det en bloddryppende krim?
– Jeg pleier å like krim, men jeg har en venninne som sa at jeg måtte lese en roman … jo! Nå kom jeg på det! «Syv søstre» heter den, av Lucinda Riley.
– Syv av dem, da var ikke småtteri. Hvor befinner disse søstrene seg?
– Det er litt eventyraktig …
– Fantasy?
– Nei, det er et sted som heter Atlantis, ved Genevesjøen. Det er syv bind, jeg er bare kommet midtveis i den første.
– Du nevnte krim. Har du noen spesielt foretrukne forfattere?
– Jo Nesbø, jeg er kjempefan. Jeg kjøper bøkene med en gang de kommer ut. Jeg skulle kanskje svart noe mer interessant.
– Du synes altså ikke at det av og til kan bli vel mye med sadisme og ubehag?
– Nei. Men jeg hatet filmen! Jeg ble veldig skuffet av den.
– Hva var egentlig det der med han fødselslegen som tok med seg østeuropeisk kvinne til Rådhuset?
– Haha, man skjønner det om man har lest boken. Men man har jo dannet seg et bilde av Harry Hole som mer røff og mandig.
– Får man en slik kropp av å drikke så mye, skal Nattbordet drikke mye mer.
– Ja, han ser jo ikke ut som noen alkoholiker i filmen.
– Hva leste du som barn?
– Jeg likte Roald Dahl godt.
– Han kan kritiseres for mye, men han tar jo barn på alvor, på et plan?
– Ja. Jeg leste mange bøker av ham. Og har sett filmene mange ganger.(Vilkår)

På nattbordet: Tina Marie Stålborg