– Det som ligger der nå er barnebøker. «Mamma Mø» og «Lille prinsesse». Jeg har en femåring som er mer opptatt av å lese ting om igjen og om igjen og selv ta regi enn å bli introdusert for nye ting, men vi prøver nå med «Vesle tiger». Eldste på åtte leser Harry Potter.
– Nattbordet har opplevd motstand i introduksjonen av Harry Potter. Forvirrende start for de yngste, ingen klar handling eller åpenbare hovedpersoner.
– Men har du prøvd de illustrerte versjonene? Jeg har bekjente som ikke vil lese Harry Potter for sine barn, men selv synes jeg det er helt topp. Det er litt det samme som at moren min sa at ting som Frøken Detektiv og Donald fikk jeg lese selv.
– Nattbordet kjenner igjen mentaliteten. Skal dere få høytlesningsservice, får dere finne dere i Edda og 1. Mosebok! Men her er en brannfakkel: Har «young adult»-bøkene som kommer i kjølvannet av Harry Potter blitt så gode at de hindrer unge fra å gjøre som tidligere generasjoner, søke seg til Bjørneboe og Hamsun?
– Vet du, jeg har tenkt akkurat det samme. Jeg har sett på barn som er eldre enn mine at de leser mye fantasy, der de finner fortellinger om mye teen- og tweenproblematikk. Og den tiden er så formende. Slik jeg husker det, ble vi virkelig introdusert for litteratur, av lærere som hadde tydelige preferanser og prosjekter. Vi hadde en fantastisk lærer i samfunnsfag og norsk, og i valgfag litteratur.
– Nattbordet liker å hylle slike lærere med navns nevnelse.
– Scott Berntsen, hyll i vei!
– «The unimprovably named …» som man sier på engelsk. Hvilke klassikere kan du huske?
– Sven Wernströms serie «Trellene», som handlet om ungdom i forskjellige historiske tider. Jeg var et nøkkelbarn og husker godt det å komme hjem til et tomt hus, og mine foreldres bokhyller, eller mine besteforeldres, de bodde i huset ved siden av. «Greven av Montecristo», en vanvittig utgave av «1001 natt».
– Som Nattbordet alltid sier: Ingen algoritmer fra ebokselgere kan kompensere for slik magi.
– Jeg blir helt svett, at noen skal predikere min smak ut fra tidligere kjøp.(Vilkår)

På nattbordet: Selma Therese Lyng