– Nattbordet tror dette er oppskriften på suksess i bokmarkedet i dag: Bindrike serier som spenner seg over flere generasjoner og kontinenter. Ken Follett har et lignende prosjekt.
– Ja, det stemmer, jeg har lest første bind i Folletts serie, og gleder meg til neste.
– Er det en spesiell tidsepoke som interesserer i særlig grad? Industrialiseringen? Krigene?
– Jeg har egentlig ikke vært så veldig opptatt av verdenskrigene, men en annen serie som jeg har likt har vært denne til Jon Michelet, som jeg har kommet meg gjennom.
– Dette er gateway drug til alle voksne menns tiltagende interesse for annen verdenskrig!
– Helt sikkert! Men så er det gode forfattere med gode fortellinger, og med personskildringer som gjør at man blir interessert i å følge med videre. Jeg har ellers lest mye krim, men det er det kanskje ikke lov å si her.
– Nattbordet er interessert i om det finnes noen ukjente perler der ute, forfatterskap som bare de færreste kjenner til.
– Det har nok gått i det kjente og det kjære for min del.
– Noen bok som har påvirket deg?
– Det var et slemt spørsmål. Men den gangen jeg i nyere tid virkelig har tenkt «fy søren, dette var godt skrevet», var da jeg leste første bind i Michelets serie, «Skogsmatrosen». Ellers har jeg det slik at jeg nyter en bok der og da, og så er det over.
– Det er interessant at dette kanskje i særlig grad gjelder krim. Der er fortellingene så til de grader plotbasert. Men det er sjelden vi husker hva som skjedde!
– Helt riktig. Man klarer ikke å gjengi handlingsforløpet.
– Vi er i stort, om ikke godt selskap. Fikk du sett «Snømannen»? Der virket det som om heller ikke filmskaperne glemte bokens handling underveis i filmatiseringen.
– Jeg så den, ja. Som så ofte var filmen dårligere enn boken.
– Ingen Bjørneboefase?
– Jeg var langt unna. Skrev om Morgan Kane som særemne.
– Hjelper det å ha, som Morgan Kane, «psykopatiske trekk» i din bransje?
– Det tror jeg ikke. (Vilkår)

På nattbordet: Morten Wiberg