– Ok, jeg tar det helt bokstavelig! Jeg har alltid mye liggende på nattbordet, en bunke med fag og en med skjønnlitteratur. Når det gjelder den siste bunken, har jeg nettopp avsluttet Helga Flatlands «En moderne familie».
– Om et godt voksent par som skilles. Hvem ville du vært av de tre barna?
– Nå husker jeg ikke navnene, men ikke gutten.
– Datteren som er minst eller mest forståelsesfull for foreldrenes valg?
– Hun som er mest forståelsesfull, helt klart. Jeg har hørt at Flatlands «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» er enda bedre, så jeg skal begynne på den. Ellers leser jeg en del nyere norsk, som Vigdis Hjorths «Arv og miljø» og Åsne Seierstads «To søstre». Og Elena Ferrante. Øverst i fagbunken ligger Sheryl Sandbergs «Lean in». Og så har vi en 40-timers «challenge» på jobben, der jeg leser om styrkebasert lederskap i Tom Raths «Strengths Based Leadership». Jeg begynte også på Daniel Kahnemans «Tenke fort og langsomt», men endte opp med å legge den fra meg.
– Mange i denne spalten har oppgitt at det blir en del gjentagelser på slutten, så kanskje du fikk med deg fløte og pølserosinene allikevel.
– Og så oppdaget jeg en bok før jul som jeg har gitt i gave til flere, «Godnatthistorier for rebelske jenter», som jeg har sniklest i selv.
– Mottagerdemografien trenger kanskje ikke å leses høyt for?
– Datteren min er 11, så hun trenger ikke så mye høytlesing. Og åtteåringen leser mer og mer selv. Han leser «Amuletten» for meg.
– Augustin beskriver i «Bekjennelser» hvor imponert han blir av sankt Ambrosius, biskopen i Milan, som leser stille, inni seg. Så det er historisk et nytt fenomen. Men når begynner det i norske barnefamilier?
– Sønnen min har nylig begynt med det, så her var det i åtteårsalderen. Det går jo raskere også. Jeg har ellers spart på min utgave av Torill Thorstad Hauger «Røvet av vikinger» for at de skal lese den.
– Andre ting du leste i unge år?
– Jeg likte «Lotta i bråkmakergata». Og husker godt «Historien om Madame Curie».(Vilkår)

På nattbordet: Camilla Amundsen