– Akkurat nå er det «Arv og miljø» av Vigdis Hjorth som ligger der, den er spennende.
– Står søsterens «Fri vilje» for tur?
– På en måte har jeg ikke lyst til å ødelegge opplevelsen etter «Arv og miljø», jeg har ikke lyst til å forholde meg til hva som er fakta, men helder holde meg til min egen tolkning. Selv om jeg ikke kjenner meg igjen i bokens handling, er det mange av skildringene som taler til meg. En annen bok jeg har liggende fremme er «I morgen var jeg alltid en løve» av Arnhild Lauveng.
– Fortell om den.
– Den handler om en dame som ble veldig psykisk syk, men senere ble psykolog selv. Så får man innblikk i problemstillingene fra begge sider.
– Hva er det som avgjør hva du leser?
– Det går litt etter humør. Det er ikke alltid like fristende å dra frem den «I morgen var jeg alltid en løve».
– Noen går rundt med 50 halvleste bøker på ebokleseren sin nettopp for å kunne ha noe til enhver stemning.
– Jeg liker best å lese bøker på papir, jeg får absolutt ikke samme opplevelse av nettbrett. Og så kan jeg ikke ha femti uleste bøker, jeg trenger prosjekter som avsluttes.
– Klokt. Dessuten sier forskning fra Universitetet i Stavanger at man husker bedre hva man leser på papir enn hva man leser på skjerm.
– Det støtter jeg hundre prosent.
– Store leseopplevelser i barndommen?
– På skolen hadde vi en skala for lesingen, der blå var det mest avanserte. Vi snakker Roald Dahl. Jeg var veldig opptatt av ham, «Mathilda» og «Heksene» og «Danny og den store fasanjakten». Jeg husker jeg leste den «Fasanjakt»-boken til en cd fra bandet A1 som hadde kommet ut da. Og så hadde jeg et sterkt forhold til Harry Potter, bøkene kom akkurat i det jeg startet lesekarrieren.
– Når begynte du å lese bøkene selv?
– Det var nok rundt tredje eller fjerde bind. Men opplesning er fortsatt å fortrekke når det gjelder Harry Potter. Jeg har lyttet til dem som lydbok i senere tid, nettopp av den grunn.(Vilkår)

På nattbordet: Elen Haugs Langvik