~ Du, akkurat nå for tiden er det blitt en del fagbøker, siden jeg tar noen fag på London School of Economics. Det er en del klassikere om globalisering, som for eksempel Thomas Friedmans «The World is Flat». Den er jo ikke helt ny lenger, den er vel fra 2005.
– Hvordan synes du den har holdt seg?
– Han var jo veldig selvsikker. Nå ser man jo tegn til reversering, med brexit og Trump.
– Når Amazon bygger store lager i India, da ser det ikke ut som om jorden er blitt flat for indere, men mer for noen få, virkelig store selskap?
– Man merker jo at det er noen land, noen firmaer og noen eliter som har tjent mer på globaliseringen enn andre. Ellers går det mye i fagartikler.
– Hva med skj …
– Jeg leser også Siri Hustvedt. Jeg har lest alt av Paul Auster hittil, «New York-trilogien» og alt det der, nå leser jeg Hustvedts «Denne flammende verden».
– Det er den som tar utgangspunkt i en kunstner, sant?
– Ja. Man kan si at den handler om kunst og identitet. Hovedpersonen er overbevist om at det er ufordelaktig for henne å være kvinne, så hun lager kunstbegivenheter under mannlig navn, og får mye oppmerksomhet for det. Hun slår bedre an som mann.
– Tidlig lesing?
– Jostein Gaarder. «I et speil, i en gåte» og så særlig «Sofies verden» som jeg leste første gang da jeg var for ung til å forstå noe særlig. Jeg var generelt flinkere til å lese før. Jeg var også opptatt av Robert M. Pirsig, men han har jo ikke skrevet så mye, «Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel» og «Lila».
– Nattbordet klarer ikke bestemme seg for om «Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel» er verdens beste dårlige bok, eller verdens dårligste gode bok.
– Haha, jeg er enig. Jeg synes kanskje «Lila» er enda bedre, om hva kvalitet er og om den glidende overgangen mellom galskap og vitenskap. Som akademiker har jeg hatt stor sans for Helene Uri. Ellers synes jeg Thomas Hylland Eriksen var ganske profetisk med «Øyeblikkets tyranni – Langsom og rask tid i informasjonssamfunnet». (Vilkår)

På nattbordet: Mari O. Mamre