– Jeg leser det andre bindet i Elena Ferrantes Napoliserie. Jeg har nettopp lagt bak meg en lang valgkamp, nå kan jeg endelig få lest ting som alle andre har fått lest.
– Dere går jo inn i en slags litterær nedfrysing annenhver sommer.
– Haha, jeg vil ikke si det. Men man gjør valgkamp, resultatet blir som det blir, og så går man videre.
– Synes du at din lesing følger noe bestemt spor?
– Du, jeg er veldig glad i å lese, men i det siste har det gått mye i lydbøker. Dette har jeg tidligere vært ganske fordomsfull mot, jeg liker å sitte med en fysisk bok i hendene. Men nå pendler jeg mellom Trondheim og Oslo, og da har lydbok fungert bra. Men jeg har også lært meg at man ikke alltid kan gjøre to ting på en gang. Lydbøker lar seg ikke kombinere med kompliserte ting.
– Faktisk er det først ved lytting til lydbok at man lærer seg hva det er som er komplisert.
– Ja, det er sant! Vaske huset, enkelt. Bla i stortingsmeldinger, ikke enkelt.
– Norske eller utenlandske lydbøker?
– På norsk, men i det siste har det vært flere utenlandske forfattere. Jeg har hørt en del på bøker av Sarah Jio. Og i går ble jeg ferdig med «Fyrvokterens kone» av Karen Viggers. Handlingen er lagt til Tasmania, med landskapsskildringer som gjør at man virkelig får lyst til å reise dit.
– Viktig bok?
– Det er kanskje ikke den beste boken jeg har lest, men den som har gjort mest inntrykk på meg er «Isabel – et gatebarn i Rio» av Mecka Lind. Jeg var kanskje 12 år gammel da jeg leste den første gang, det er en brutal bok men har vært med på å forme mitt politiske engasjement.
– Dette liker nattbordet å høre om, når barns rettferdighetssans møter historier som betyr noe for dem.
– Ja, noe som sprenger rammene man kjenner. Jeg fikk forstå at verden er ikke som man tror den er, når man vokser opp i en liten kommune i Sør-Trøndelag. Jeg leste den mer enn fem ganger.
– God på å konsentrere deg?
– Bare det ikke er for sent på kvelden. Da går jeg glipp av ordene og faller av, jeg er opptatt av språk.(Vilkår)

Karianne Tung