– Er den slik du husker den?
– Det er en dobbeltbunn der som jeg ikke registrerte første gang, med mye kritikk av det britiske klassesystemet, for eksempel. Ellers er det blitt mye faglitteratur om suppe. Vi lager glutenfrie, laktosefrie veganske supper og må alltid være på jakt etter de virkelig gode oppskriftene.
– Suppelitteraturen har vært ignorert av denne spalte altfor lenge. Kom med titler.
– «Soupologie» av Stephen Argent og «Bowls of Goodness» av Nina Olsson, nydelige bøker med fine bilder. Og «The Soup Bible» av Debra Mayhew. Suppe er den første kokte maten vår. Neandertalerne skjønte hvordan man skulle grille kjøtt allerede for hundre tusen år siden. Det tok åtti tusen år til før man begynte med suppe, ved å lage groper for suppen som man la varme steiner i. Og så tok det noen tusen år til før vi kom på det at vi kunne bruke kar, dyreinnvoller, for eksempel. Og så er jeg nettopp ferdig med Mark Kurlansky.
– Den om torsk? Eller den om salt?
– Alle. Absolutt alle. Den siste var «Paper: Paging Through History». Jeg leser bøker på Ipad også, men denne måtte jeg selvsagt ha på papir. Den siste skjønnlitterære boken jeg leste var Cristelle Ravnebergets «Jeg gidder ikke leve uten deg», en lidenskapelig skrevet kjærlighetshistorie.
– Hva fikk deg til å lese denne?
– Forfatteren er kjæresten min! Heldigvis digger jeg den, selv om jeg kanskje er en subjektiv leser.
– De som står nærmest forfatteren er ikke automatisk vedkommendes største beundrere, dette vet Nattbordet litt om.
– I Mexico var jeg en plass uten noe annet enn Hermann Hesses samlede verker. Jeg har det fort slik at jeg leser alt av forfattere jeg får sansen for. Jeg hadde en fase med Philip Roth, og Steinbeck. Steinbecks «Cannery Row» er en av mine favoritter.(Vilkår)

Ståle Sandberg