– Hva har du på nattbordet i disse travle valgtider?
– Jeg har «Tyskland skrider frem» av Sten Inge Jørgensen, om hvordan Tyskland er blitt den viktigste nasjonen i Europa og leder for den frie verden, og om hvordan vekst og klimatiltak går hånd i hånd. Det er veldig inspirerende. Og så har jeg nettopp lest «Havboka» av Morten Strøksnes, en fantastisk leseropplevelse og en uuttømmelig kilde om havet. En forunderlig bok.
– Begge sakprosa. Er dette typisk for deg?
– De siste årene, ja. Jeg søker etter bøker som både gir meg en leseropplevelse og som gir meg politisk input. Jeg likte også serien om Haakon og Maud, særlig om tiden rundt annen verdenskrig som ble fulgt opp av den fantastiske filmen «Kongens nei». Det er interessant å lese om hvor kort veien kan være fra fred til krig.
– Kommer du på en viktig bok? Kanskje fra ungdommen?
– Jeg husker at noen fjerne tanter sendte meg et bind i bokserien «Historien om …» hver jul. Så hvert år leste jeg en biografi, det kunne være om Lincoln eller Marco Polo. Det var spennende lesing da jeg var i alderen der jeg forsto at verden ikke bare var blitt til, men mulig å formgi.
– Klarer du å konsentrere deg om lengre tekster, eller var det lettere før?
– Som forsker og lege er jeg nødt til det, så det går bra. Men jeg registrerer utviklingen av sosiale medier som politiker. I forrige valgkamp var det viktig å ha et bilde hver gang. Nå skal man helst ha en video, og da med tekst, siden folk ikke skrur på lyden mens de skroller. Og dette er kunnskap som er ferskvare, man må fornye seg hele tiden. Det har hendt jeg har tenkt at slik sett var det enklere for Lincoln og Kennedy.
– Lincoln holdt taler til tømmerhuggere spekket med referanser til greske klassikere, nå er det 30-sekundersvideoer som gjelder. Her skal ikke Nattbordet legge egen misantropi i din munn, men det går vel ikke alltid fremover?
– Nå representerer jeg et skole- og dannelsesparti. Men det er viktig å vite hvordan man skal kommunisere.(Vilkår)

Morten Skandfer