– Jeg har ikke nattbord engang. Når jeg først begynner å lese, må jeg lese i ett til jeg blir ferdig. Jeg har vanskelig for å legge fra meg ting og ta dem opp igjen på nytt. Får jeg lest, er det gjerne på hytta. Jeg må tenke meg om for å komme på hva siste bok var …
– Det hjelper ofte å innta fugleperspektiv for å komme på titler. Hva slags bok kan det statistisk sett ha vært? Krim? Faglitteratur?
– Gjerne fag, om kunst og arkitektur. Noen biografier, og så historiske ting om emner som interesserer meg. Men ikke så ofte romaner. Jo! Den siste tror jeg må ha vært Rolf Stenersens bok om Edvard Munch. Jeg har lest den tidligere. Jeg synes de er fascinerende skikkelser, begge to, og er interessert i vennskapet mellom dem, symbiosen av kapital og kunst.
– Du nevnte historie. Noen særlig epoke eller område som trekker?
– Kanskje særlig perioden rundt første og annen verdenskrig. Da skjedde det, for Norges del, mange skjellsettende ting vi fremdeles ser konsekvensene av. Når det gjelder arkitektur, er jeg særlig opptatt av nasjonbyggingsperioden. Boligbygg fra 50- og 60-tallet fremstår fremdeles som moderne. Ser man på typehus fra perioden, er de veldig fremoverlente; det var en tid da man så fremover.
– Det var også perioden der man bygget små og uisolerte ganger der man sto og frøs mens man snakket i telefonen.
– Det var selvsagt mange løsninger som ikke passer i dag, men ser man på boligbygg i dag, er det mye bakoverskuende.
– Nevn en viktig bok.
– Jeg husker Erik Dammans «Fremtiden i våre hender». Og da var jeg ganske liten, 13–14 år gammel. Jeg lurer på om jeg fant den i bokhyllen til mine foreldre.
– Får du konsentrert deg når du leser?
– Jeg har jo ikke diagnosen adhd, men for omverdenen virker det kanskje slik. Jeg er vant til å ha 100 baller i luften og har som sagt vanskelig for å legge ting fra meg. Skal jeg lese, må jeg ha det helt stille rundt meg, men jeg merker at det blir verre og verre å konsentrere seg.(Vilkår)

Ståle Sørensen