– Nei, nå spør du feil!
– Erfaringsvis kan det gå veldig bra med dem som starter ydmykt. Hva har du på nattbordet?
– Jeg har nettopp lest «10:04» av Ben Lerner.
– Fortell.
– Gud, den er veldig rar. Det er tilsynelatende en selvbiografi om en ung amerikaner, eller, ung og ung … han er på min alder! Men så blir det den samme historien om igjen, sett fra et annet perspektiv.
– Hvorfor denne.
– Jeg ble kontaktet av oversetteren fordi det var et rart ord der hun trengte hjelp til.
– Nå må du fortelle hvilket ord det var!
– «Joke cycle». Altså «vitsebølge». Jeg er folklorist, det var derfor jeg ble spurt.
– Eksempel på vitsebølge?
– Svenskevitser, for eksempel. I boken er det knyttet til vitser om «Challenger»-ulykken. Med mange makabre barnevitser om lærerinnen som var med.
– Hva slags bøker liker du?
– Jeg liker science fiction! Men av, hvordan skal jeg si det, kvalitetsvarianten. Ikke de mest glorete pocketbøkene.
– Du foretrekker klassikere som Asimov?
– Haha, ja, nettopp. I det siste har jeg også lest Elena Ferrante. Men det er så flaut på t-banen, fordi omslagene får dem til å se så dårlige ut. En venninne tvang meg til å begynne. «Bare legg den i vesken,» sa hun.
– Hva leste du som liten?
– Favorittboken min handlet om samer. Den startet med «buorre beaivi», men jeg husker ikke hva den het. Og Waldemar Brøggers oversettelse av «1001 natt», som ikke utelot de mer … eksplisitte delene. Selv om den var spennende, var den veldig repetitiv, jeg ble gal, og bladde over ti sider. Men da hadde det skjedd noe i mellomtiden!
– Nattbordet oppdaget i barndommen en påfallende anonym og enkelt utstyrt utgave av «1001 natt» fra 1950-tallet, der det utelukkende var de mest saftige fortellingene. Samtidig var utgiverne kyske nok til å erstatte de mest sentrale ordene på norsk med de arabiske ekvivalentene. Med litt tålmodighet og sannsynlighetsberegning klarte denne leser å lære seg hva som var hva. Det er en god ice-breaker med arabisktalende, i noen tilfeller.(Vilkår)

På nattbordet