Mark Carney, kanadieren som styrer den britiske sentralbanken, vil fortsette i jobben til 2019. Carney er blitt kraftig kritisert av EU-motstandere for å spre dommedagsspådommer om økonomien når Storbritannia forlater unionen. Samtidig er han blitt rost for å ha stabilisert britisk økonomi etter brexit-avstemningen i juni.
Det har vært spekulert i om Carney (51) ville hoppe av i 2018 eller sitte til 2021 – han har hatt begge muligheter i kontrakten. Selv har han beskrevet beslutningen som «dypt personlig». Interessen i de internasjonale finansmarkedene for Carneys tro og tvil har vært stor de siste ukene.
Carney er Harvard-økonom med fartstid fra Goldman Sachs. Han var sentralbanksjef i Canada før han ble hentet over til samme jobb i London i 2013.
De siste månedene har han vært i skuddlinjen fra de mest hardbalne brexit-tilhengerne på høyrefløyen i det regjerende konservative partiet
– Mark Carney må gå av. Han har politisert embedet på en måte som ikke lar seg unnskylde, sa Daniel Hannan, representant for det britiske konservative partiet i Europaparlamentet til BBC forrige uke.
Carneys synd, ifølge kritikerne, er å snakke ned den britiske økonomien og spre dystre spådommer om hva som er i vente etter brexit.
Før folkeavstemningen i juni leverte sentralbanken prognoser som viste lavere vekst og høyere arbeidsledighet, hvis Storbritannia forlater EUs indre marked.
Etter avstemningen har pundkursen falt, men økonomien vokser og det er ingen krisestemning i Storbritannia.
Næringslivsledere har gitt Carney mye av æren, fordi han balansert økonomien ved gi passelig doser av stimulanser – og ved å varsle at mye mer kan bli nødvendig i årene som kommer.
Tvert imot, mener kritikerne. EU-tilhengeren Carney er bare er en bitter taper, sier Jacob Rees-Mogg, konservativ parlamentsrepresentant og ledende EU-skeptiker.
– Han bruker hver eneste anledning til å snakke ned økonomien og fortelle om allslags elendighet. Han ser ikke ut til å godta resultatet av folkeavstemningen, sier Rees-Mogg til BBC.
Under det konservative partiets landsmøte i høst kritiserte statsminister Theresa May sentralbanken for lavrentepolitikken. Den har bidratt til å senke pundkursen, men straffer sparerne.
Carney svarte raskt at han ikke ville «motta instruksjoner» fra politikere.
– Politikerne setter målene. Gjennomføringen blir utformet av teknokrater, sa sentralbanksjefen.
Carneys kritikere tolket Mays uttalelser som støtte fra høyeste hold. Analytikerne spurte om banksjefen var på kant med statsministeren.
Labour, opposisjonspartiet som sliter med indre krangel, ga et samlet svar. Det var Labours statsminister Tony Blair som i 1997 i en av sine aller første beslutninger som statsminister ga sentralbanken uavhengighet til å sette rentene.
– Uavhengigheten til sentralbanken må være ukrenkelig. Oppførselen fra de konservative politikerne er dypt uansvarlig, sa Johathan Reynolds, Labours finanspolitiske talsmann.
Carneys kontrakt går frem til 2018 men han kan forlenge til 2021. Det er ventet at han vil gi beskjed under bankens kvartalspressekonferanse torsdag i denne uken.
Carney selv har sagt det handler om privatliv.
– Som alle, har jeg personlige forhold jeg må ta vare på. Denne rollen [som sentralbanksjef] krever total oppmerksomhet, og jeg planlegger å gi dette så lenge jeg kan, forklarte Carney til det britiske Overhuset forrige uke.
Beskjeden kom mandag ettermiddag, i et brev til finansminister Phillip Hammond. Tidligere på dagen hadde statsminister May bedt Carney sitte til 2021.
Han vil derved følge de viktige to årene som de formelle skilsmisseforhandlingene mellom Storbritannia pågår. Knapt noen tror imidlertid at en ny avtale mellom britene og EU vil bli ferdig på så kort tid.
Et bekymret britisk næringsliv, som ønsker stabilitet og forutsigbarhet, har fått en utsettelse av et mulig problem.
Den er ikke veldig lang.
Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.