Det er et ideal i vår kultur «å være seg selv». Det er ikke sikkert alle har tenkt gjennom hva en bokstavelig etterlevelse av dette vil føre til. Om sjefer bør være hundre prosent seg selv, for eksempel, kommer jo veldig an på hvordan de er.
Mange sidestiller «å være seg selv» med å være vanlig: «akkurat som deg og meg.» Det ikoniske bildet av kongen på trikken under oljekrisen i 1973 var et øyeblikk der han liksom var helt seg selv. Det ble han elsket for. For ekte og selvutnevnte notabiliteter av alle slag innebærer det å være seg selv på samme måte å by på sine vanlige sider, for eksempel på sosiale medier, gjennom talkshow, eller i blogger: Se – jeg er et ordinært menneske til tross for min fremskutte posisjon i samfunnet.
For noen faller det naturlig å snakke ofte og mye om seg selv til mange, og i de tilfellene sammenfaller være-seg selv-idealet med å være autentisk. For andre kan det å by på seg selv snarere være en temmelig uautentisk pr-strategi de håper vil bidra til synlighet og popularitet. Det paradoksale er at den positive effekten av «å by på seg selv» og være som folk flest, avhenger av at personen anses å være opphøyd i utgangspunktet. At en gjennomsnittsborger er nervøs før han skal snakke i forsamlinger gjør ikke samme inntrykk som hvis for eksempel en Helge Lund hadde betrodd dette til Fredrik Skavlan foran oss alle en fredagskveld. Det er all den stive stasen, kronjuvelene og pontifikaliene vi assosierer med monarkiet, som gjør trikkekongen så stas.
Alt med måte. En ulempe ved å kommunisere sin helt vanlighet i et bankende kjør, er at det kan komme til å stjele tid fra det som gjør at man har en lederposisjon, nemlig at det er en jobb som skal gjøres. I det hele tatt er selvsentrerthet et trekk sjefer med hell kan spille ned. Hvis de får det til. Her finner vi et av arbeidslivets interessante paradokser. Narsissistiske trekk og maktbegjær er mer utbredt blant sjefer enn andre. Enøyd ambisjon, oppblåst selvbilde og stort behov for anerkjennelse kan komme godt med som drivkrefter på vei opp en karrierestige. Det gjør at man jobber hardt og sørger for å bli sett av de rette personene. Men ingen av disse egenskapene er ideelle hos en lagleder som skal få frem det beste i sine ansatte. Da kreves evne til å lytte, til å sette seg selv til side, til å gi plass og rom til andre, samtidig – selvfølgelig – som man bør ha faglig tyngde, trygghet og gjennomføringskraft. Alle sjefer kombinerer ikke alt dette, og får sjokk når de oppdager hvor lite ære, skryt og tilbakemeldinger det er å hente som leder.
Egenskaper kan være så autentiske de bare vil, uten at det er særlig ideelt å leve dem ut fra hjørnekontoret. Overdreven detaljorientering for eksempel: Sjefen som finner alle de bitte små feilene du har gjort før hun tar inn over seg det store bildet. Eller nevrotikeren som synes det er greit å brøle og banne og oppføre seg ubehøvlet når stresset tar overhånd fordi «det er bare sånn jeg er.» Den perfekte som alltid skal ha rett, er det heller ingen drøm å rapportere til.
Det er ikke uten grunn at lederutvikling og personlig utvikling er to sider av samme sak. Det er lett å harselere over «kjenn deg selv»-doktrinen på lederkurs, men det er nettopp her potensialet for å bli en bedre leder ligger. Men det er ikke for at sjefer i maksimal grad skal lære å være seg selv. Snarere tvert om. Det er vel så mye for at de skal bli bedre istand til å regulere hvilke sider de skal la blomstre og hvilke de skal jobbe med eller regelrett undertrykke så lenge de sitter i sjefsstolen. En forutsetning for personlig utvikling er selvinnsikt – at man greier å se seg selv utenfra, og hvilken effekt man har på ulike personer rundt seg.
Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre er i det siste blitt anklaget for å ha et svakt punkt som leder i sin retthaverskhet. Tidligere Senterpartileder Liv Signe Navarsete har fått oppmerksomhet for sine hissige og ufine utbrudd i all offentlighet. Hun besvarte kritikken langt på vei med at hun er et menneske av kjøtt og blod.
Jada. det er vi alle. Men det er ikke sikkert det er den råeste og mest ufiltrerte versjonen vi skal ta med oss på jobben.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.