Generasjon Iphone fra to ulike vinkler

Tekst

Vil du få varsel hver gang Bjørn Gabrielsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

IGen. Psykologiprofessor Jean M. Twenge forsøker å definere dagens ungdom under merkelappen iGen. I-en står blant annet for Iphone, internett, insecure (usikker), inclusive (inkluderende) og independent (uavhengig). Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

Den nye generasjonen er som den alltid har vært: ganske lik den forrige og totalt annerledes. To nye bøker ser på dagens unge.

Graviditet og mord blant tenåringer har gått dramatisk ned de siste fem årene. Årsaken er enkel: De møtes simpelthen ikke lenger. Til gjengjeld er antall selvmord gått opp, særlig blant jenter.

Jean M. Twenges siste bok, «iGen», er proppfull av slike statistikker. Hun forsøker gjentatte ganger å få leserne til å forstå at det er nytteløst å se på forskjeller mellom generasjoner som «gode» eller «dårlige», ungdom utvikler seg i takt med virkeligheten de lever i. Hennes generasjonsstudium forteller altså ikke bare noe om dem som i dag står på terskelen til voksenlivet, men om valgene og prioriteringene generasjonene før dem har gjort.

Fakta: Jean M. Twenge

«iGen: Why Today's Super-Connected Kids Are Growing Up Less Rebellious, More Tolerant, Less Happy and Completely Unprepared for Adulthood – and What That Means for the Rest of Us»

Atria Books, 343 sider

Alene med telefonen

Alle merkelapper på generasjoner er nødt til å være kontroversielle og lodne, men på engelsk har noen uttrykk allikevel sementert seg. Boomers er født mellom 1946 og 1964, Generation X mellom 1965 og 1979, millennials mellom 1980 og 1994 og Twenges iGen mellom 1995 og 2012. Navnet «iGen» henviser til kohortens sterkeste kjennetegn, deres Iphone, men psykologiprofessoren fra San Diego State University bruker også den første bokstaven til andre kjennetegn som internet, insecure, irreligious, insulated, indefinate, inclusive og independent.

Noen av trekkene som Twenge her tallfester, vil være kjente for alle som har hørt at det fremdeles finnes ungdommer. De bruker en tredjedel av døgnet på sine telefoner, de omgås sjelden hverandre uten at voksne er til stede og de har mindre lønnet arbeid. Dagens 16-åringer har livsstiler som ligner den til 12-åringer for bare noen år siden.

Fri abort og våpen

Men til tross for en ofte uttalt bekymring for økonomiske utsikter i fremtiden, gjør de mindre hjemmelekser enn storesøsknene blant millennials. Til gjengjeld har de lavere ambisjoner, færre ønsker å bli gründere, færre forventer åndelig eller emosjonell tilfredsstillelse fra sine kommende arbeidsplasser. Deres individualisme gjør at de er unisont positive til ekteskap for homofile og for selvvalgt abort, men gjør dem også til motstandere av strengere våpenlover og mindre politisk aktive. Og de som tror at unge vil føre miljøkampen fremover, må bite i seg at Twenges tall tilsier at de ser på miljøvern som et spørsmål om personlig ansvar, ikke et tema for reguleringer og lovverk.

Twenges påstand – og grafene hun presenterer, gjør det vanskelig å motsi henne – er at den store endringen i unges livsmønster oppsto i 2012, samtidig med at over halvparten av amerikanske tenåringer hadde smarttelefoner. Forfatteren bruker ikke uttrykket selv, men boken «iGen» kan brukes som bevismateriale for at vi med mobiltelefoner utfører det største sosiale eksperiment på en hel generasjon som verden noen gang har sett.

Boken «iGen» kan brukes som bevismateriale for at vi med mobiltelefoner utfører det største sosiale eksperiment på en hel generasjon som verden noen gang har sett

Fakta: Marte Spurkland

«Klassen - fortellinger fra et skoleår»

Cappelen Damm, 316 sider

Sett fra Norge

Men statistikk og de overordnede trendene er allikevel bare en del av sannheten. En helt annen tilnærming finner man i Marte Spurklands «Klassen – fortellinger fra et skoleår». Journalisten Spurkland har fulgt syv elever og en lærer i tredje klasse i en anonymisert videregående skole. Der nesten alt er tall hos Twenge, er nesten alt anekdotisk hos Spurkeland, men på en måte som til fulle demonstrerer den fortellende journalistikkens betydning.

Spurkland klarer å engasjere leseren i læreren og elevene fra første side, og hun fremstiller siste året på videregående skole som så spennende og så viktig at leseren uvillig legger boken fra seg. Alminnelig ungdoms skoleprøver og kjæresteproblematikk fremstår brått som utrolig viktig. Og innimellom må man gråte, fordi man er rørt eller lettet eller rasende på elevenes og lærerens vegne.

Myke og harde

Skolen som er åsted i denne boken, er ikke en gjennomsnittlig norsk skole, antallet elever med minoritetsbakgrunn er relativt høyt. Dette gjenspeiles i konfliktene forfatteren møter. Læreren Annette reflekterer over at «Mouna og Nahid kommer til henne med de største spørsmålene, med hele livet sitt, med situasjoner som er så ekstreme og kompliserte at det ikke er mulig for Anette å løse dem». Og oppå dette kommer også rus og voldtekt.

Er du en bokorm? Les alle bokomtaler her

I klasserommet. Marte Spurkland har fulgt en skoleklasse siste året på videregående i boken «Klassen». Foto: Signe Fuglesteg Luksengard/Cappelen Damm

Ungdommene som navigerer i denne verdenen, har sant nok et språk som får dem til å fremstå som mer selvsentrerte enn tidligere generasjoner, eller så har de bare et større ordforråd for å beskrive egne følelser. Men de er nødt til å fortrenge opplevelser og gå videre der de fleste voksne ville gått i knestående. Spurkland klarer å formidle deres blanding av sterk følsomhet, styrke og nummenhet.

Ingen av disse bøkene gir et komplett bilde av å «være ung i dag». Det har heller ikke vært deres mål. På sine helt ulike vis gir de allikevel et innblikk i generasjonen som skal ta over om kort tid, og en motivasjon til å se ungdom på en litt mer opplyst måte.(Vilkår)