Nå har det vært mye mas om forsetter en stund. Det nye året skal tradisjonen tro vies bestrebelser etter å bli en bedre utgave av seg selv, oppnå neste år det du ikke oppnådde i år, og så videre. På jobben kan det for eksempel handle om å bli selveste drømmemedarbeideren, den som lener seg frem, tar utfordringer, bygger nettverk, er innovativ, endringsvillig og nytenkende, og ikke minst den som er positiv, hele tiden, morgen-middag-kveld. Ja, også natt. Man har da smarttelefoner.

Hvis du skulle få en følelse av at dette er en anelse slitsomt, for ikke å snakke om at energien av og til heller burde vært brukt på konsentrasjon og fordypning, så vit at du er ikke en bakstreversk negativ jævel, slik utviklingsapostlene vil ha deg til å tro. Tvert om er den positivistiske hurra-ideologien skapt, tilpasset og opprettholdt av folk i maktposisjoner. Utviklingsparadigmet (ofte oppsummert med slagord som: «det eneste som er konstant her hos oss er endring») er blitt så dominerende i vår kultur at det er blitt det nye reaksjonære.

Den danske psykologen Svend Brinkmann har akkurat kommet ut med en bok bejublet i dansk presse. Den heter «Stå fast» og er et muntert, lettlest, men betimelig angrep på «tidens utviklingstvang», på vår akselererende kultur og dens feiring av rotløse mennesker. Kun én personlighetstype etterspørres i jobbannonsene påpeker psykologen, og det er de endringsvillige og utviklingsorienterte. De mektiges egne tinnsoldater er tilpasningsdyktige, og kan smeltes om til å møte enhver ny oppgave og utfordring som måtte oppstå.

Brinkmann slår i stedet et slag for de tverre og ettertenksomme, de problematiserende og de som henger fast i fortiden, og drar til på høyst forfriskende vis, med syv gretne selvhjelpsråd (Nummereringen er i seg selv en satirisk kommentar – råd og vink til hvordan leve livet og – arbeidslivet presenteres påfallende ofte i lettfordøyelige kulepunkter.).

Slutt å kjenne etter i deg selv

Fokuser på det negative i ditt liv

Ta på deg «nei-hatten»

 Undertrykk følelsene dine

Gi coachen sparken

Les en roman – ikke en selvhjelpsbok eller en biografi

Dvel ved fortiden

En psykolog som sier slutt å kjenne etter, undertrykk dine følelser, fokuser på det negative og spark coachen! Det er ikke daglig kost. Bakom glimtet ligger noen viktige innsikter, som at menneskene trenger en mer eller mindre sammenhengende historie for å skape mening i tilværelsen.

Derfor er ikke konstant endring hverken i livet eller i arbeidslivet noe sunt ideal. Spesielt ikke når endring blir et mål i seg selv, et tegn på at du har suksess, helt uavhengig av rasjonalet bak endringene.

Vi er dessuten vel så mye et resultat av våre handlinger og forpliktende forhold til andre mennesker over tid, som av våre flyktige og ustadige følelser. «Kikker man innover ser man ikke annet enn innvoller», spissformulerer Brinkmann.

For mange vil det sitte langt inne å omfavne Brinkmanns feiring av det statiske og tilbakeskuende. Det er så til de grader negativt ladede ord. Ifølge en artikkel om tidsånden i morgenbladet nylig, sier psykolog Sissel Gran at det fortsatt er mye stigma knyttet til å ønske seg trygghet, rutiner og forutsigbarhet. Det er rivende selvutvikling som gjelder, og selvutvikling synes å være knyttet til endring og til å stadig overskride seg selv. Idealene utnyttes som pseudoargumenter i kunnskapsarbeidslivet. Det skapes for eksempel sannheter om at kreativitet oppstår i åpne landskap og team, mens tonnevis av forskning viser det motsatte: Åpne landskap er forstyrrende og ødeleggende for skaperkraften, og som regel er vi mer kreative alene enn når vi samarbeider med andre. Derimot er det hevet over tvil at det er penger å spare på mindre arealer. Og forbildene for Det Kongelige Nye Arbeidslivet, nemlig selveste kunstnerne; forfatterne, billedkunstnerne, danserne og musikerne – hva gjør de for å utvikle seg og skape? Veldig ofte forteller de om strenge rutiner, sine egne rom, atelierer og studioer der de jobber konsentrert og uforstyrret.

At noen ekte undergravende bremseklosser kan utnytte Brinkmanns budskap rått til vegre seg mot ethvert samarbeid om endringer på jobben får stå sin prøve. De får man uansett ikke gjort så mye med. Men det må finnes en posisjon mellom å hoppe begeistret opp og ned i lykkerus over alt som er nytt, og å sitte med armene i kors og nedovermunn i et hjørne uansett hvor påtrengende behovet for omstilling i bedriften er.

Gode ledere sparer ikke penger og kaller det tiltak for kreativiteten. Inspirert av Skeptikernes slagord kan de gjerne kreve av sine medarbeidere at de skal ha et åpent sinn. Men ikke at de skal ha hull i hodet.

Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.