Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

– Sifo-rapporten bekrefter noe vi lenge har visst, sier norgessjef Carl Edvard Endresen i Uber (til venstre). Til høyre står Harry Porter, Ubers kommunikasjonssjef i Storbritannia, Irland og Norden. Foto: Hampus Lundgren
– Sifo-rapporten bekrefter noe vi lenge har visst, sier norgessjef Carl Edvard Endresen i Uber (til venstre). Til høyre står Harry Porter, Ubers kommunikasjonssjef i Storbritannia, Irland og Norden. Foto: Hampus Lundgren les mer

Ny studie: Nordmenn liker Uber bedre enn taxi

Uber er den eneste delingsøkonomitjenesten nordmenn er mer fornøyd med enn sin tradisjonelle konkurrent. Det handler mest om hvor misfornøyde vi er med taxibransjen, mener forsker.

Mer enn hver tiende nordmann mellom 18 og 60 år har brukt Uber, selv om politiet mener både sjåfører og selskap bryter loven i Norge.

Det kommer frem i en ny forskningsrapport fra Forbruksforsknings­instituttet Sifo.

Forskerne målte også hva nordmenn syntes om delingsøkonomitjenestene.

I snitt scorer delingsøkonomitjenestene lavere enn sine tradisjonelle motparter som hoteller, restauranter og håndverkere, spesielt på tillit og fornøydhet. Unntaket er Uber og taxinæringen.

På en skala fra en til ti som måler tillit, fornøydhet og sammenlignbarhet, scorer Uber 7,2, mens taxinæringen får 5,0 fra brukerne.

– Sifo-rapporten bekrefter noe vi lenge har visst: Det er et tydelig og økende behov for nye tjenester som Uber i Norge, sier norgessjef Carl Endresen i Uber.

– At Uber enda holder på i Norge er en skandale, men skyldes den legitimeringen som politikere og rapporter som dette bidrar med, sier styreleder Øystein Trevland i Taxiforbundet.

Om undersøkelsen

Forskerne ved Sifo målte hva nordmenn syntes om delingsøkonomitjenestene basert på tre kriterier:

  • Hvor lett det er å sammenligne det som tilbys.
  • Hvor fornøyd man er med tjenesten.
  • Tillit til tjenesten.

EU gjør store undersøkelser mot ulike forbrukermarkeder etter samme kriterier, inkludert Norge. Dermed kunne forskerne måle nordmenns opplevelse av Airbnb mot hotell, Uber mot taxi, Finn småjobber mot håndverkertjenester, Nabobil mot bilutleie og så videre. For taximarkedet har Sifo også gjort sinte egne undersøkelser, med tall fra 2015.

Vis mer

Forsket i krisetid for Uber

DN skrev i slutten av september om hvordan andelen av nordmenn (mellom 18 og 60) som bruker delingsøkonomitjenester, har gått fra syv til 32 prosent på under to år.

De 5000 intervjuene forskningen bygger på, ble hentet inn i april i år.

I ukene før hadde Uber havnet i medienes søkelys for kvinnefiendtlig arbeidskultur, hemmelig programvare for å unngå kontroller, beskyldninger om teknologityveri, milliardunderskudd og tilbaketog i Danmark. På toppev av det hele tippet en av Ubers selvkjørende biler over ende.

Rekken av skandaler var medvirkende til at gründer Travis Kalanick senere på sommeren måtte forlate Uber.

– Rett før vi samlet inn dataene var det mye medieoppmerksomhet om dårlige sider ved Uber. Når de da vinner på tross av at ting var på sitt verste for Uber, kommer de forbausende godt ut, sier Berg i Sifo.

Men først og fremst er det taxinæringen som kommer dårlig ut, understreker Berg.

– Både Uber og taxibransjen sliter med svakt omdømme og et dårlig rykte, sier hun.

Men verst er det altså for taxibransjen.

– Folk er veldig misfornøyde med taximarkedet. Det har vi egne studier på også. Det fungerer ikke med dagens priser, sier Berg.

En veltet føreløs bil var på langt nær Ubers største problem i begynnelsen av 2017, men talende for situasjonen selskapet befant seg i. Foto: HANDOUT

Avskilter rapporten

Styreleder Øystein Trevland i Norges Taxiforbund levner undersøkelsen liten ære av tre grunner:

– For det første er det ingen faglig dekning for å kalle Uber for delingsøkonomi, sier Trevland.

Han mener Uber kun er å regne som pirattaxivirksomhet.

– I Norden har de trukket seg fra Finland, Sverige og Danmark, sier Trevland.

For det andre er Trevland kritisk til at den nye Sifo-rapporten ikke selv har undersøkt taximarkedet, men sammenlignet med tall fra en annen undersøkelse fra 2015. Han mener at taxi også først og fremst kommer dårlig ut i den undersøkelsen fordi folk sliter med å orientere seg i tilbudet. Bransjen har siden da har forbedret egne apper til et punkt hvor man ikke kan påstå at prisene er vanskelig å finne, mener Trevland.

– Kunne man tenke seg en undersøkelse i offentlig regi der brukere av svarte rørleggertjenester ble spurt om de var fornøyd med utførelsen og prisen, og hvor den faglige konklusjonen av positive svar er at det beviser et velfungerende marked, spør styreleder Øystein Trevland i Taxiforbundet. Pressefoto.

– For det tredje – og verst – er det at en virksomhet som driver bevisst lovbrudd, med dumpingpriser og skattesnyteri for å vinne markeder, i det hele tatt tas med i en slik undersøkelse. Svarte tjenester hører ikke hjemme i forbrukerundersøkelser, sier Trevland.

Han er heller ikke med på at taxi er blitt for dyrt.

– Når forsker Lisbet Berg sier det «fungerer ikke med dagens priser», må en spørre: Hvilke priser snakker hun om? Er det Konkurransetilsynets maksimalpriser? Hvilke selskaper? Har hun analysert prisene i lys av kostnader og norsk lønnsnivå?

Finansministeren inspirert av Estland

Finansminister Siv Jensen (Frp) var forrige uke i Estland. Landet ligger langt fremme i å tilrettelegge for delingsøkonomien. i november trer en omfattende deregulering av taximarkedet i kraft.

Landet har både gjort Uber lovlig og har en lignende nasjonal tjeneste: Taxify.

Jensen møtte både Kalle Palling, parlamentsmedlemmet som fremmet lovendringer, og administrerende direktør Marting Villig i Taxify.

– På taximarkedet har Norge gjort noen endringer foreløpig, men her har de kommet mye lenger. Her har du Uber og Taxify, som er en oppblomstrende nasjonal aktør som nå har ekspandert til 19 land, sier Jensen.

– Vi kan ikke forby disse tingene, sier finansminister Siv Jensen. Foto: Gunnar lier

– Trengs det endringer i det norske regelverket for å legge til rette for delingsøkonomien?

– Ja, det gjør det.

– Hvor trengs det regelendringer?

– Det viktigste vi kan gjøre er arbeidet vi gjør sammen med Skatteetaten, sier Jensen.

Der jobber man blant annet med å gjøre det enklere å innrapportere inntekt opptjent gjennom delingsøkonomitjenester.

– Og så vil det selvfølgelig være fagstoffområder, som taximarkedet, sier Jensen.

– Du ønsker å beholde delingsøkonomitjenestene her?

–Ja, vi kan ikke forby disse tingene. De utfordrer etablerte næringer, men vi må finne svar som gir dem like konkurransevilkår.

Endresen i Uber er glad for finansministerens uttalelse.

– Vi er enige i at det må gjøres mer for å modernisere reguleringene og skape like vilkår for alle. Det er også grunnen til at vi støtter endringer som obligatorisk innrapportering til Skatteetaten for sjåførene, sier han.

EU-lovgivning kan bli nøkkel

En eventuell deregulering av drosjemarkedet kan også bli presset frem av EØS-avtalens kontrollorgan, Esa.

Esa mener det norske systemet med å gi ut et begrenset antall drosjeløyver strider imot etableringsfriheten i EØS-avtalen.

– Uber ser altså nå ut til å bli reddet av «gongongen», skrev advokat Carl Bore tidligere i år.

DN skrev i juni at norske myndigheter tre ganger har fått utsatt å svare Esa, og at fristen nå er 27. oktober.(Vilkår)

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå