Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Arild B. Næss mener dataprogrammer er mye bedre egnet til å gjøre repetitive oppgaver enn mennesker, også innen felt som jus og økonomi. Foto: Øyvind Nordahl Næss
Arild B. Næss mener dataprogrammer er mye bedre egnet til å gjøre repetitive oppgaver enn mennesker, også innen felt som jus og økonomi. Foto: Øyvind Nordahl Næss les mer

Teknologi

Kunstig intelligens for oppstartere

Kunstig intelligens, maskinlæring og chatbots forbindes med avansert teknologi, men er også nyttige verktøy for vekstbedrifter.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

–Når man snakker om kunstig intelligens er det viktig å gjøre noen avgrensninger. Dataprogrammer som vil oppnå noe som kan minne om bevissthet er veldig langt unna. Det vi kjenner som kunstig intelligens i dag, er i all hovedsak maskinlæring, som stort sett bare er avansert statistikk, sier førsteamanuensis Arild Brandrud Næss ved NTNU Handelshøyskolen.

Kunstig intelligens

  • Dataprogrammer som på grunnlag av studier av «ekte» intelligent adferd kan løse problemer, lære av egne erfaringer og trekke egne slutninger.
  • Dagens kunstige intelligens er basert på maskinlæring som igjen er basert på analyse av store mengder data.
  • Kognitive systemer er en anvendelse av kunstig intelligens hvor et dataprogram kan trekke slutninger ved å sammenstille informasjon fra ulike kilder. For eksempel kan kognitive systemer innen helse forutsi hva som er i ferd med å skje med en pasient ved å sammenligne blodtrykk, puls, tonefall, ansiktsuttrykk og kroppsholdning.
Vis mer

Han sier dagens anvendelse av kunstig intelligens kan hjelpe bedrifter i vekst på flere måter og områder.

– Kunstig intelligens kan helt klart hjelpe bedrifter i vekst. Hvilke områder man skal satse på avhenger av hva slags bedrift man driver, sier Næss.

Dataprogrammer som lærer og tilpasser seg kan allerede i dag settes til å utføre rutinepregede oppgaver. Også innen stillinger som normalt krever en universitetsgrad.

– Dataprogrammer kan gjøre repetitive oppgaver like presist og langt raskere enn mennesker, også innen felt som jus og økonomi. Men da er det snakk om å avlaste menneskene slik at de kan bruke tiden sin på de mer utfordrende oppgavene i jobben, sier Næss.

Ikke skalér med mennesker

– Er man i rask vekst, kan det være feil strategi å satse på rekruttering. Mennesker kan ikke skaleres på samme måte som et dataprogram, sier Max Herner, salgssjef i konsulentselskapet IPSoft, som spesialiserer seg på it-systemer basert på kunstig intelligens.

– Tiden er allerede moden for å la teknologien ta over enkelte oppgaver. Områder som førstelinje kundekontakt, kunderegistrering og registrering av informasjon i bedriftens økonomisystem er typiske områder hvor man allerede kan bruke kunstig intelligens, sier Herner.

Skalerbarheten i et dataprogram er ett av de store fortrinnene.

– Et dataprogram som lærer av sine erfaringer bruker disse erfaringene veldig effektivt. Og når den initielle investeringen er gjort, kan man bygge ut flere ferdigheter underveis, sier Herner.

Han mener de bedriftene som tenker helhetlig digitalisering i en vekstfase har store muligheter for innovasjon.

Kan bedre personvernet

– Hva kunne du gjort med 10.000 digitale medarbeidere? Og hvordan kunne disse latt dine fagpersoner bruke tiden sin bedre, spør Herner.

Konsulentenheten i Visma mener også at kunstig intelligens kan bidra til tryggere forvaltning av person- og kundeopplysninger.

Teknologidirektør Morten Brurberg i Visma Consulting Foto: ukjent

– Neste år trer de nye personvernreglene i GDPR i kraft. Kunstig intelligens kan være et godt verktøy for å sikre at datasett brukt til testing og utvikling er i samsvar med de nye reglene, sier teknologidirektør Morten Brurberg i Visma Consulting.

Han sier anonymisering av en database uten å gi mennesker tilgang til de sensitive dataene er en styrke for personvernet.

– Bedrifter av alle størrelser har behov for å teste, utvikle og analysere sine databaser. Et system med kunstig intelligens kan brukes til å lage kopier av en bedrifts databaser som er rensket for sensitive opplysninger som kan brukes til test og analyse, sier Brurberg.

Tenk nytte, ikke teknologi

NTNUs ekspert sier bedriftsledere som skal investere i nye it-systemer må utvise skjønn når de snakker med leverandører.

– Det er mange som leverer ulike løsninger de kaller kunstig intelligens i dag, uten at det egentlig er det. Og ofte kan it-systemene være imponerende uten at de gir bedriften et fortrinn, sier Næss.

Han anbefaler alle å gjøre seg opp en oppfatning av hva man ønsker systemet skal gjøre for bedriften og om det passer ens egne kunder.

– Såkalte chatbots, altså dataprogram som prøver å svare på spørsmål fra kunder, har noen åpenbare fordeler for bedrifter som håndterer mange sluttkunder døgnet rundt. Men de er ikke mer intelligente enn at kundene fort blir frustrerte av dem, så man bør tenke på dem som et supplement heller enn som en erstatning for vanlige kundebehandlere. Særlig bedrifter som har mest bedriftskunder er kanskje bedre tjent med å prioritere menneskelig kontakt. Chatbots og automatiske telefontjenester kan imidlertid være veldig gode til å sortere henvendelser så man blir satt over til rett person i en bedrift, sier Næss.

Han mener det området flere burde bruke kunstig intelligens innen i dag er personlige anbefalinger.

– Jeg ville nok gått for lavthengende frukt. Har man en nettbutikk for eksempel, kan man relativt enkelt bruke kunstig intelligens til å gi kundene bedre personlige råd om produkter som passer dem enn konkurrentene. Det brukes for lite i dag, sier Næss.(Vilkår)

Fem råd til gründere
Gasellene Roboter Maskinlæring Gasellene NTNU IPSoft Teknologi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.