Ti måneder gamle Ane Galteland prøver å rive opp en vinkartong fra J. P. Chenet. Et produkt som er blitt en storselger i selskapet pappaen hennes er styreleder for.
– Den vinen solgte vi 1,5 millioner liter av ifjor. Den er blant de mest populære produktene på Vinmonopolet, sier Thomas Patay, styreleder i Symposium Wines.
Det er et lite selskap med en titulert vinekspert som gründer og har storaktøren Arcus som hovedaksjonær.
Siden etableringen i 2009 har vinfirmaet hatt en vekst på over 1500 prosent i omsetning av alkoholprodukter.
«Viner jeg selv liker»
Hovedårsaken til veksten er at selskapet har funnet viner som folk vil ha. Det er gründeren selv, Sebastian Bredal (41), som plukker ut produktene.
Selv er Bredals luktesans og ganesmak helt spesiell. Han innehar tittelen «Master of Wine» som han har fått etter studier i London. For å få tittelen må man svare korrekt på 36 blindtester på druetype, opprinnelse årgang med mer.
– Bredal er den eneste i Norge med denne tittelen, og som samtidig jobber med vinimport. Totalt er det rundt 300 i verden som kan smykke seg med «Master of Wine». Strykprosenten på dette studiet er på rundt 90 prosent, sier Patay.
Styrelederen representerer Arcus som eier 80 prosent av Symposium Wines. Resten kontrollerer Bredal som innehar tittelen produktdirektør i selskapet.
– Mitt mål er å finne produkter folk vil ha. Alle viner vi selger, er viner jeg selv liker, sier Bredal.
Selv har han en spesiell vinneroppskrift.
– Hvis både svigermor og jeg liker en vin godt, så vet jeg det blir en slager, sier Bredal og smiler.
«Master of wine-tittelen» gjør at han treffer ekstra mange vinleverandører.
– Jeg tester deres nye produkter og kan også hjelpe dem å utvikle vinprodukter som er tilpasset den norske smak.
– Og det er?
– Saftig, modne garvestoffer og viner uten preg av for mye eik. I Sverige er det annerledes, her er vinkunden etter «rostad fatkaraktär».
«Kjenner ikke forskjell»
Mestertittelbæreren er ikke imot kartongvin.
– Norge er helt spesielt. Rundt 60 prosent av alt rødvinssalg i Norge er kartongvin. Ingen land i Europa har en så stor andel av kartongvin.
– Kjenner du selv forskjell på samme type vin og årgang i kartong og flaske?
– Muligens på grunn av svoveldioksydinnholdet, men etter fem minutter i glasset kjenner man ikke forskjell på vinen, sier Bredal.
Hans smaksvaner har foreløpig truffet blink bortsett fra en gang.
– Satset på en dyr Venetovin på kartong til 498 kroner. Trodde det ville gå, men det gjorde det ikke.
Ifjor omsatte selskapet for over 50 millioner kroner etter et salg på 1,8 millioner liter.
– I år skal vi selge 1,9 millioner liter og øke omsetningen med mellom åtte og ti prosent. Etter overtagelse av agenturet av Masi skal vi selge 2,6 millioner liter vin i 2014. Omsetningen vil da øke fra null til 100 millioner på fem år, sier Patay.
Arcus Gruppen eier tilsammen fire vinselskaper som omsetter for rundt 400 millioner kroner.
Daglig leder Tone Veseth Furuholmen i Symposium Wines legger til at noe av selskapets suksess skyldes økning av vinsalget i Norge de siste årene.
«Snobbe det ned»
– Men det er hard konkurranse mellom importørene. Vi jobber tett og målrettet med leverandørene. Mange av vinprodusentene er familiebedrifter med lang erf#229. I Italia i Toscana har vi eksempelvis avtale med vinprodusenten Marchesi Mazzei som drives av 24. generasjon. Selskapet har familierøtter tilbake til 1435, sier Furuholmen.
I Arcus nye lokaler i Nittedal viser produktdirektøren flere av selskapets varer.
– Vi starter nå med import av italiensk øl, sier Bredal.
Det er et produkt han ikke har luktet seg frem til. For det er luktesansen som førte til at han ble vinekspert.
– Fatter'n sa at jeg burde slutte å lukte på ting, men jeg fortsatte. Som liten kunne jeg lukte at melken var gammel. Jeg er mest opptatt av sansene. Smak og lukt linker til hukommelsen, sier Bredal som for vel ti år siden bodde i Nord-Frankrike midt champagne-distriktet for å lære om vin.
– Hva er ditt mål med vinkunnskapen ?
– Å snobbe det hele ned, sier Bredal.
Slåss om hylleplass
Kampen om det norske vin- og brennevinsmarkedet står og faller om importørene får plass i flest mulig av Vinmonopolets hyller i kjedens 284 butikker
– Rundt 90 prosent av omsetningen vår kommer fra Vinmonopolet. Det er vanskelig å få innpass i hyllene deres, sier daglig leder Geir Sviland i gaselleselskapet Better Wines.
I 1996 ble det norske grossist- og produksjonsmonopolet av vin og brennevin opphevet. Tilbake satt Vinmonopolet med enerett på detaljistsiden.
– Selv om det er en monopolordning på detaljistnivået av vin- og brennevin i Norge, er det sterk konkurranse om produktene. Vi har tilgjengelig cirka 17.000 produkter. Bare av den italienske rødvinsorten Barolo har vi godt over 200 forskjellige typer, sier Halvor Bing Lorentzen, kommunikasjonsdirektør i Vinmonopolet.
I dag er det rundt 340 grossister som selger produkter til Vinmonopolet.
– Antallet grossister og importører er økende, sier Lorentzen.
Han legger til at Vinmonopolet kun handler fra dem.
Hvert år vrakes rundt 300 produkter og like mange nye velges. For å få innpass må produkter opp til eksamen og blindtestes av et panel som består av fem dommere.
– Summen av vurderingene avgjør hvilke produkter som blir valgt. Det er ingen enkel person som avgjør dette, sier Lorentzen.
Vinne ganene
Vinmonopolet har forskjellige butikkategorier, avhengig av størrelse.
– Alle våre butikker har også et lokalt sortiment som står for underkant av 20 prosent av varebeholdningen, sier Lorentzen.
Han legger til at salgstall og etterspørsel avgjør om produktene skal satses på videre.
– Så det handler om å vinne smaken i ganene – både hos dommerne og folket?
– Ja. Produkter som kommer under kategorien «basis» får en langt bredere distribusjon enn andre, sier Lorentzen.
Ifjor solgte Vinmonopolet overkant av 79,9 millioner liter vin og brennevin – en økning tilsvarende 1,9 prosent med et bruttosalg på 14,9 milliarder kroner.
I årets første ni måneder er økningen i antall liter på 0,5 prosent med et salg på 56,8 millioner liter.
– Salget har flatet ut. Vi mener økt grensehandel og taxfree-salg er årsaken, sier Lorentzen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.