Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Ikke er det tropisk, og ikke er det house. Men det er definitivt Kygo, skriver musikkanmelder Audun Vinger om Kyrre Gørvell-Dahlls nye album. Foto: Johannes Lovund/Sony Music
Ikke er det tropisk, og ikke er det house. Men det er definitivt Kygo, skriver musikkanmelder Audun Vinger om Kyrre Gørvell-Dahlls nye album. Foto: Johannes Lovund/Sony Music les mer

Musikk

Anmeldelse: Kygo, «Kids In Love»: Å være ung er for jævlig

Kygos oppfølgeralbum «Kids In Love» viser at lyden av ung kjærlighet også er fylt av vemod og tvil.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Kygo står der ikke med snapbacken i hånden og har lansert en singel hver dag denne uken før lanseringen av sitt andre album «Kids in Love». Han er en av norsk musikks største suksesshistorier, som også umiddelbart endret den internasjonale popmusikkens kurs, men debuten «Cloud Nine» viste at han ikke var noen utpreget albumartist. Det ble for oppblåst.

Kygo, «Kids In Love»

Anmeldelse:

Kygo

«Kids In Love»

(Sony Music)

Vis mer

Bergenseren er stadig aktuell med nye låter og har en sterk singlerekke i år med «It Ain’t Me» med Selena Gomez, «First Time» med Ellie Goulding og «Stargazing» med Justin Jesso, senere bundlet sammen på en ep. Låter som tåler blytung rotasjon. Disse låtene er kun med som bonusspor på den fysiske utgaven. Digitalalbumet er mer konseptuelt i formen og viser en annen måte å tenke helhet på enn debuten. Det er i underkant av 30 minutter langt, hovedsakelig basert på melankolsk, pianobasert poprock med tung beat. Ikke er det tropisk, og ikke er det house. Men det er definitivt Kygo.

Svak puls

Det begynner i et litt mer friskfyraktig tempo enn den lave bpm-en vi er blitt vant med i moderne popmusikk det siste året, som også Kygo har vært en foregangsfigur for.

«Never Let You Go» er dunkende fotball-indie med han litt northern soul-vennlige vokalisten John Newman. Han gir en grit til musikken som er litt uvant i Kygo-land. Det er følsomt og jovialt, nesten litt øldunstende. Her kan det veives med hvite flagg på scenen, eller man kan møte kameratene i vennskapelig allsangomfavnelse på puben.

I «Sunrise» er vi straks tilbake i mer velkjente, sedate pulslandskaper. Jason Walker har også en forholdsvis ru stemme, antagelig resultatet av mange lange og sjelfulle netter preget av hans yndede aktiviteter, som han synger om her: «smoking weed & writing songs». Det ble kanskje mest vekt på førstnevnte aktivitet, for denne låten glemmer man før den er ferdig.

«Riding Shotgun» med Oliver Nelson og Bonnie McKee er det langt mer tak i, det er ikke stort som skal til, med en delvis funky R & B-beat som passer like godt til slapp pappadans som til ung flukt. Dette er pussig nok eneste låt med kvinnelig leadvokal på albumet. Den er riktignok mer som en kul detalj å regne, men veldig fin å stå og tråkke litt til.

Teenage wasteland

Det er større rotasjonspotensial over «Stranger things» med stjernene i OneRepublic, den har en bro som sender tankene til The Cure og Coldplay – det er mye høystemt emo i Kygos musikk. Og det er forunderlig, sett fra den metaforiske ørelappstolen, hvor voksent og ettertenksomt alt fremstår, til forelsket ungdom å være.

I «With You» synger Wrabel som om han suger på en Strepsil samtidig (den britiske utgaven) – han låter litt pjusk og bedøvet, verden kommer til å gå under, men i så fall vil han dø sammen med sin utkårede. Dagens unge virkelighetsflyktninger er romantiske melankolikere.

Tittelkuttet «Kids in Love» med The Night Game er platens mest fyldige innslag. Kygo er veldig glad i tre megetsigende akkorder (som så mange andre fantastiske musikere før ham), og baserer mye på en interpolasjon av The Who’s klassiske «Baba O’Riley» – Pete Townshend har også medkreditering på låten. Umuligheten av å være ung, og tidens ubønnhørlige gang – det er klassisk rockmateriale. «Permanent» med Jhart er langt mer anonym, mens platen avsluttes med « I See You», gjestet av den langhårede kanadieren Billy Raffoul, som bidrar med mer gruff, sigaretter, kaffe og whisky neat – det er en sjelfull Joe Cocker for Trump-æraen. Musikk for ungdom i trøbbel.(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mest sett på DNtv nå

Etterbørs EDM Anmeldt Kygo Kyrre Gørvell-Dahll OneRepublic Musikk
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.