Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Facebook-sjef Mark Zuckerberg jobber knallhardt for å få bedre kontroll på nettsamfunnet han grunnla for 13 år siden. Foto: Stephen Lam/Reuters/NTB Scanpix
Facebook-sjef Mark Zuckerberg jobber knallhardt for å få bedre kontroll på nettsamfunnet han grunnla for 13 år siden. Foto: Stephen Lam/Reuters/NTB Scanpix les mer

Teknologi

Russere nådde ti mill. Facebook-brukere

Facebook mener russiske bakmenn ville spre kaos med målrettede annonser mot amerikanske brukere. – Man må ikke blåse opp en fjær til ti høns, advarer Nupi-forsker.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Facebook oppgir at rundt ti millioner amerikanere så minst en av de 3000 politiske annonsene som ifølge selskapet ble kjøpt av Facebook-kontoer med tilknytning til de russiske myndigheter.

Tallet ble offentliggjort denne uken, og viser ifølge CNN hvor stor effekt den russiske innblandingen kunne få selv med en relativt beskjeden pengebruk.

Facebooks annonse-endringer

Facebook vil …

  • Gjøre annonser åpne og transparente for alle.
  • Styrke arbeidet for å forhindre uønskede og upassende annonser.
  • Stramme inn restriksjoner på hva annonsenes innhold kan være.
  • Øke kravene til autentisitet og identifikasjon av annonsører som vil kjøre annonser i forbindelse med valg i USA.
  • Etablere gode annonsestandarder- og praksis, i samarbeid med annonsører og myndigheter fra hele verden.

Kilde: Techcrunch, Facebook

Vis mer

Beskjeden innsats

Prisen for å nå ut til de ti millioner amerikanerne, som tilsvarer halvparten av folketallet i delstaten Michigan, skal ifølge Facebook ha vært litt over 100.000 dollar over en toårs periode.

Ifølge Washington Post viste en av annonsene, som ble kjøpt av en konto med russisk tilknytning, en bevæpnet svart kvinne som liksom-skyter med en rifle. Etterforskere fra den amerikanske kongressen mener hensikten kan ha vært å oppfordre til økt bevæpning blant afroamerikanere og frykt blant hvite amerikanere.

Like før Washington Post-artikkelen ble publisert, gikk Facebook offentlig ut med nyheten om at det i løpet av det neste året vil ansette 1.000 nye personer som skal jobbe med gjennomgåelse av Facebook-annonser, ifølge Bloomberg.

Annonserte mest etter valget

Mer enn halvparten av de «russiske» annonsene ble vist etter presidentvalget i 2016.

– 44 prosent av annonsene ble sett før valget 8. November 2016. 56 prosent ble sett etter valget, skrev Facebook-direktør Elliot Schrage i en oppdatering på Facebook mandag. Schrage er ansvarlig for kommunikasjon og samfunnskontakt i Facebook.

Han sier Facebooks interne granskning av det som skjedde før, under og etter det siste amerikanske presidentvalget fortsetter.

– Vi håper at ved å samarbeide med Kongressen, spesialrådgiveren og våre industrielle partnere, vil vi bidra til å holde ondsinnede aktører borte fra vår plattform, skrev Schrage.

Tidligere FBI-direktør Robert Mueller er utnevnt som spesialrådgiver for å granske eventuelle band mellom Trumps presidentkampanje og russiske myndigheter.

Ville spre kaos

Annonsene som de russiske bakmennene ønsket å vise til et amerikansk publikum hadde tilsynelatende til hensikt å spre kaos, usikkerhet og splid i USA. Typiske temaer var spørsmål knyttet til homofile og lesbiskes rettigheter, rasespørsmål, innvandring og adgangen til å ha våpen.

Ifølge Facebook var rundt en prosent av annonsene spesifikt målrettet mot personer som hadde besøkt annonsørens nettsted eller likt annonsørens Facebook-side – eller personer som lignet på disse målgruppene.

Denne siste måten å finne «riktig» publikum på, kaller Facebook «lookalike audience» eller dobbeltgjengerpublikum.

«Har sluttet å kommentere dette»

Julie Wilhelmsen er seniorforsker på Nupi. Hun har doktorgrad i statsvitenskap og russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk som et av sine spesialfelt.

Wilhelmsen mener den amerikanske paranoiaen, og jakten på russiske forbindelser til Donald Trump og den amerikanske valgkampen i 2016, har gått helt av hakket.

– I kjølvannet av tanken om at Russland fører en effektiv cyber-krigføring og gjorde at Hillary Clinton tapte valget, kommer tanker om konkrete tiltak for å drive informasjonskrig og påvirkning tilbake mot Russland. Men man må ikke blåse opp en fjær til ti høns. Å tillegge annonser med russiske koblinger en avgjørende vekt for utfallet av den amerikanske valgkampen, er å ta det altfor langt, så nå har jeg bestemt meg for å slutte å kommentere dette, sier forskeren.

I all støyen rundt hva Russland kan ha gjort, mener Wilhelmsen det er svært liten interesse for å avdekke de enorme beløpene USA selv har brukt, og fortsatt bruker, på denne typen påvirkning.

– Pressen i USA forteller bare den ene siden av historien, sier hun.

Skummelt når frykt driver politikken

– Noen har interesse av å konkludere med at dette «helt sikkert» er Russland. Det kan godt være at Russland har forsøkt å påvirke, men jeg tror man nå har bikket over i en stemning i USA der man går altfor langt i å spekulere i hva Russland kan ha gjort. Man tilskriver Russland for stor makt. Jeg synes det er skikkelig skummelt at frykten for utenlandsk påvirkning driver amerikansk politikk, sier Wilhelmsen. Ikke minst fordi denne type frykt har drevet russisk politikk i mange år og bidratt sterkt til å undergrave liberale normers posisjon i Russland, sier Wilhelmsen.

For heftig fiendebilde?

Hun minner om bakteppet, som er at Russland lenge har oppfattet vestlige medier som et instrument som brukes for å kritisere og ramme Russland.

– Siden 2014 og krisen i Ukraina, har Russland trappet opp sin egen strategi for å bruke og misbruke informasjon til å nå sine utenrikspolitiske mål og kjempe for sine egne interesser. Det er helt korrekt. Problemet begynner, så vidt jeg kan se, å bli at man skaper et såpass heftig fiendebilde av Russland, og har begynt å koble Russland til veldig mange ting som skjer i amerikansk politikk, at disse koblingene faktisk av og til blir problematiske. Man har ikke gode nok bevis, og det er veldig vanskelig å attribuere datahacking tilbake til det russiske regimet. Man gjør det likevel, og noen har en stor interesse av å si at dette helt sikkert er Russland, sier Wilhelmsen.

Hun henviser her til påstandene om at Russland sto bak hackingen av Demokratenes e-postserver og påfølgende lekkasjer, via Wikileaks, som ble ansett å være svært skadelige for partiet.(Vilkår)

Etterbørs Russland Presidentvalget i USA 2016 Teknologi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.