Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Administrerende direktør Nils Hult i Madshus har sett hvordan felleski har reddet salgstallene i skibransjen. Her i produksjonsrommet i fabrikken på Biri. Alle foto: Gunnar Lier
Administrerende direktør Nils Hult i Madshus har sett hvordan felleski har reddet salgstallene i skibransjen. Her i produksjonsrommet i fabrikken på Biri. Alle foto: Gunnar Lier les mer

Langrenn

Kniver om fellefeste i mosjonseliten

Felleskiene har reddet omsetningen i skibransjen, men produktene har vært mest rettet mot tur og trim. Denne vinteren blir det også hard konkurranse om de raskeste i løypene.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Langrennsski med integrert fell var fjorårets store salgssuksess med anslagsvis over 100.000 solgte skipar. Produsentene og butikkene har ingen tro på at markedet er mettet og utvider produktkatalogen i år.

– Forskjellen i år er at vi har felleski i alle kategorier, fra topp racingski til turski. Det er blitt lettere å finne en ski man selv vil ha, sier administrerende direktør Nils Hult i Madshus.

Svensken står med den norske skifabrikkens toppmodell i hendene. Det er først denne høsten at Madshus bestemte seg for å lansere racingski med feller. Til nå har det spesielt vært det store breddemarkedet som har kastet seg over felleskiene. Men før den kommende vinteren er det blitt hard konkurranse mellom de store skimerkene om å lage den raskeste felleskien. Alle de store merkene har satset hardt på utvikling rettet mot Birken-løperne.

– Dette er et enda mer spisset produkt, og de er mye nærmere racingskiene enn før. Det er for folk med et mer aktivt fraspark. Skiene går lettere, men det krever mer trykk i frasparket. Vi har jobbet mye med dette, sier Hult.

Svensken vrir på en stor skrue som flytter Rottefella-bindingen frem og tilbake. Madshus-sjefen mener justeringen, som kan gjøres i fart og i praksis styrer hvor mye grep fellen får mot underlaget, er helt sentral for å kunne tilby et alternativ til de beste smøreskiene.

På Madshus-fabrikken på Biri i Gjøvik jobbes det hardt med å produsere felleski tilpasset mosjonseliten.
Fryktet verre tall fra vintersalget
Madshus, årsresultat 2016 (i MNOK) 2016 2015 Endring
Omsetning 220,6 205,8 7,2 %
Driftsresultat (ebit) 0,5 5,1 -90,2%
Resultat før skatt -0,1 6,5 -%

Flyttbar binding

Store konkurrenter som Fischer, Atomic, Rossignol og Salomon har også satset på at felleversjonen av racingskiene nå skal være et godt alternativ for de ivrigste mosjonistene. Fischer-importør Harald Martinsen i Finor forteller om god interesse fra butikkene for felleskiene som skal «slippe» underlaget bedre.

– De ligger nær gliden på racingski, og noen ganger går de forbi på de forholdene som er vanskelig å smøre for. Jeg tror smørbare ski nesten alltid vil være bedre på blå ekstra-føre, men på skiftende føre og på nysnø vil dette være et fantastisk alternativ, sier Martinsen, som ser hvordan konkurransen er spisset før denne sesongen.

Martinsen opplyser at de har hatt stor økning i salget av felleski de to siste vintrene og at ordrene igjen er betydelig større enn i fjor.

Trond Evald Hansen, direktør i Norsk Sportsbransjeforening, anslår at halvparten av alle ski som selges denne vinteren, er felleski.

– Vi anslår at det totale salget av langrennsski sist vinter var på 320.000 par. Salgstallene for felleski slo alle forventninger, og det ble solgt mer enn 100.000 par. På mange måter «reddet» det sportsbransjen sist vinter, som var mild og med lite snø, sier Hansen.

Finor, årsresultat 2016 (i MNOK) 2016 2015 Endring
Omsetning 143,8 127,5 12,8 %
Driftsresultat (ebit) 17,6 19,2 -8,3%
Resultat før skatt 20,1 20,9 -3,8%
Administrerende direktør Nils Hult i Madshus med et par felleski med Rottefellas nye justerbare binding. Foto: Gunnar Lier

60 prosent felleski

Hos Madshus, som omsatte for 220,6 millioner kroner i 2016, ser man hvordan dårligere vintre i store deler av landet har slått ut. Det har gått færre par av de billigere skiene. Derimot holder salget av de dyrere skiene seg relativt stabilt, til tross for reduserte snødybder. Men uten felleskiene ville det gått trått sist vinter.

– I år er nærmere 60 prosent av skiene vi produserer her på Biri, felleski. Vi regner med å selge over 50.000 felleski i hele verden. Trenden er sterk, og jeg tror det kommer til å fortsette, sier Nils Hult.

Butikkjedene rapporterte forrige vinter om et skisalg der 80–85 prosent var felleski. I spesialbutikkene lå andelen felleski på rundt halvparten av totalsalget, og salget eskalerte underveis i sesongen.

– Takket være innovasjon er dette levelig, og at salget av felleprodukter holdt resultatet oppe, er ingen hemmelighet, sier sjef Ragnvald Reed i skibutikken Milsluker'n i Oslo.

Han forteller at de har fått en bredere kundegruppe og nå derfor har et større utvalg av felleski i lavere prisklasser. Selv om flere gode løpere har gått på felleski i turrenn som Birkebeinerrennet, tror Reed disse skiene inntil videre bare vil utmerke seg som et konkurransealternativ på vanskelig føre.

– Vi kjøper inn for neste sesong allerede på vårparten. Vi tok da sikte på at konkurranseløperen blir mer nysgjerrig på felleskiene, i tillegg til massene. Vi regner ikke med at etterspørselen etter felleski dropper hverken nå eller neste år, sier Ragnvald Reed, som forteller at de har solgt ski siden september.(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Ski Felleski Handel Sportsbransjen Madshus Langrenn
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.