Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Langrenn

Høstjakt på elgens steg

Kunsten å bevege seg som elgen på barmark har herdet skiløpere i generasjoner. I et halvt århundre har Audun Kolstad (72) vært elghufsens læremester.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

På en gammel kjerrevei i Åre står 14 junior- og seniorløpere klare med skistavene sine. Det er klart for dagens andre økt for gjengen i Henning Skilag fra Steinkjer i Nord-Trøndelag. Den første økten ble gjort unna på kunstsnø og ekte ski på bena, men det er først og fremst denne økten med staver og uten ski de har snakket om hele denne dagen.

For når det ropes i skogen, skal alle i et drøyt minutt elghufse det de er gode for oppover en slak bakke. De beste starter bakerst, og tanken er at alle skal komme i mål på likt. Slik blir det en jakt på hverandre.

En jakt som går ut på å tenke mest mulig på elgen.

Marius Landsem Melhus har tatt ut alt.

57 medaljer

I det bratteste henget står Audun Kolstad (72) med luen trukket halvveis nedover ørene. I 50 år har han trent unge skitalenter i Henning Skilag, og det er én øvelse de aldri kommer utenom.

– Hvis man gjør elghufsen riktig, vil man også gå riktig på ski. Så enkelt er det, sier Kolstad.

Opp bakken strømmer en rad unge elghufsere med preget blikk. De skal dit det gjør som vondest. Få har overvært så mye smerte forårsaket av øvelsen som Kolstad. Metoden med etterligning av diagonalgang på barmark har på en eller annen måte fungert. For de siste 20 årene har klubbens løpere kapret 57 medaljer i norske mesterskap på senior-, junior- og ungdomsnivå. Blant andre Petter Northug var under Kolstads treningsregime i de viktige tenårene.

Ideelt bør en elghufser ha blikket fem meter foran seg. Her er det all in idet det flater ut og snart målgang.

– Kom igjen nå, roper treneren og klapper med hendene.

– Opp med hodet og armene, maner han.

«Som ild i tørt gress»

Én etter én sjangler de nedover igjen etter å hengt på stavene, knelt eller lagt seg på kjerreveien en god stund. Nå er andreårssenior Jonas Austad, juniorene Sondre Hynne og Vilde Austad blant dem som hufser seg gjennom Kolstads hardøkter, slik så mange nordtrøndere har gjort før dem.

Trond-Andre Kolstad roper på elgen, mens treningskompisene enten henger over stavene, ligger på knærne eller har flatet helt ut på bakken. Det er ikke ofte Henning Skilag har slike knallharde elghufs­økter. Hensikten er å åpne luft­veiene for fullt før sesongen tar til.

– Det er alltid noen detaljer man kan jobbe med. Man blir jo aldri utlært. Teknikken endrer seg hele tiden, og man må forsøke å plukke med seg det en kan. Jeg kjenner at elghufs hjelper meg i skisporet, sier Austad.

Hun har erfaring fra ungdomslandslaget i fotball, men satser nå for fullt på langrenn med mål om å bli blant de ti beste i norgescupen, i begge stilarter.

Langturer med stavene i hendene, som tas i bruk i kneikene, er blitt en favoritt. De rene elghufsøktene kjører hun cirka en gang i uken før sesongen.

Det ropes igjen i skogen, og de unge skiløperne svarer med å gyve løs oppover den gamle kjerreveien.

Audun Kolstad sjekker laktatverdiene etter seks drag. Er verdien for lav, blir det en tur til opp bakken. Men ingen fare, her hadde innsatsen vært høy nok.

Disse unge skiløperne har alt flere år som elghufsere bak seg. Men Kolstad sier at det ikke alltid har vært lett å få unge utøvere til å forstå hvordan kunsten å etterligne diagonalgangen på barmark egentlig skal utføres.

For 50 år siden hadde trønderen, som da var en aktiv skiløper på rekruttlandslaget, så smått selv begynt å trene yngre utøvere i Steinkjer-klubben Henning. Men mange av de unge skiløperne fikk det ikke til på barmark. De skjønte rett og slett ikke hvordan øvelsen skulle gjøres.

Sondre Hynne (fra venstre), Marius Landsem Melhus og Tale Bruheim Breding gjør sine siste forberedelser til syreøkten skal begynne i de svenske skogene: elghufs i et drøyt minutt, fem minutters pause og på'n igjen – til sammen seks ganger.

– På denne tiden het det «huskende skigang», og mange hadde problemer med å forstå hva det hele gikk ut på. Det irriterte meg at de ikke gjorde som jeg ønsket, sier Kolstad og tilføyer:

– Det var på denne tiden jeg begynte å tenke på elgen, på hvordan den beveget seg og om det med elgen kunne hjelpe de unge til å forstå. Og sannelig: Da jeg forklarte at de måtte bevege seg som elgen forsto de alt med det samme, forteller Kolstad.

Fra da av kalte Kolstad øvelsen bare for elghufs. Det var rett og slett en mer pedagogisk beskrivelse, mener han.

– Jeg tror kanskje jeg var blant de første her til lands som brukte denne benevnelsen om øvelsen. Ordet elghufs spredte seg i alle fall som ild i tørt gress over hele landet på denne tiden. Elghufsen forgrenet seg også til utlandet, sier Kolstad.

Elghufs

Elghufs skal ligne mest mulig på diagonalgang på ski, ifølge langrennstrener Audun Kolstad. Her forteller han hvordan det skal gjøres:

  • Om fotnedsettet: – Frem med svingfoten, og ikke minst: land på hælen
  • Om tyngdeoverføring: – Ha tyngden på foten du lander på.
  • Om frasparket: – Ta et tidlig fraspark gjennom ankelleddet. Husk at fotsålen ikke skal vises til dem som går bak deg.
  • Om overkroppen: – Den skal alltid være lent godt fremover.
  • Om armene: – Opp med albuen slik at staven kan settes i bakken idet den svinger mot deg. Armene bør føres parallelt med skuldrene dine.
  • Om hoften: – Du skal ned og hente kraft, men ikke bruk kreftene til å hoppe opp, men husk at du heller skal fremover i lengderetningen.
  • Om blikket: – Ikke ha blikket i bakken, men minimum fem meter fremover.
  • Til sist: – Tenk alltid på elgen. Beveg deg fremover.
Vis mer

Mulig opphav fra Trysil

– Jeg har hatt min andel elghufs, sier Thor Gotaas.

141. plass i Hovedlandsrennet for gutter 15 i 1981, samt en 15. plass i sin klasse som høydepunkt i Birken, er ikke resultater å bli kjent av. Forfatteren har derimot blitt et velkjent ansikt i langrennsmiljøet som forfatter av skihistorikken her til lands.

– Jeg husker jeg så Audun Kolstad. I gul Epoke-dress gikk han forbi meg der jeg sto på Sjusjøen. Han hadde bra stil, og vant Birken både i 1976 og 1977, sier Gotaas.

Kildene er usikre på akkurat når selve elghufsbegrepet ble tatt i bruk, men forfatteren sier huskende skigang trolig er en eldgammel øvelse. Det er ikke godt å si noe som helst om hvem som var først ute. Det kan sågar hende at det var noen oppfinnsomme europeere som var blant de første som spratt rundt i skogen på sommerstid med staver.

En i trenerteamet i Henning Skilag viser frem et mobilbilde av Audun Kolstad. Bildet er trolig blitt pyntet litt på.

– Men det vi vet, er at tryslinger drev med huskende skigang allerede tidlig på 1920-tallet. Det var trolig Johan Ørnberg fra Tørberget, med annenplass på tremila i Hovedlandsrennet på Gjøvik i 1922, som er opphavsmannen, sier Gotaas.

Mer rulleski nå

– Jeg har gjort elghufs siden jeg var ti år, sier Anders Aukland (45), langløper i Team Santander.

– Å løpe med staver på barmark har skiløpere gjort i all tid. Hovedpoenget med elghufs er å trene kondisjon: å få opp pulsen. Å hufse i tillegg gjør at en etterligner diagonalgangen mer enn når en bare løper, sier superveteran og langløper Anders Aukland (45), som drev elghufs for 35 år siden.

Nå er Aukland usikker på om øvelsen er like viktig som det å gå på rulleski.

– Jeg er ikke uenig med Kolstad i at elghufs er bra. Og jeg ser poenget hans i å time frasparket, noe som er helt avgjørende i langrenn. Men jeg tror mange mosjonister vil ha enda bedre utbytte av å gå mer på rulleski, gjerne så mye de kan når snø likevel ikke er å oppdrive. Her mener jeg balanse er nøkkelen, sier han.

Han mener skiløperne var flinkere til å løpe i motbakker før, men de var ikke like gode som dagens skiløpere til å gå fort i variert terreng.

– Northug løper ikke fort i motbakker, men han går fort på ski. Skiløperne er blitt flinkere til å trene mer konkurransespesifikt. Men elghufs er en god intervalltreningsform. Definitivt, sier Aukland.

Syretesten

Nok et blodslit er i ferd med å avrundes. Mørket siger inn over Åre. Kolstad har ropt og heiet løperne oppover bakken. Nå forsøker han forgjeves å måle laktatverdier. Den høye luftfuktigheten og nedbøren gjør det vanskelig å få målt verdiene. Regnvann i blod gir visst for lave verdier, men øynene lyver ikke. Alle har fått nok og vel så det. Et av skitalentene har så mye syre i bena at han har vanskelig for å gå, selv med staver.

– Bra jobbet alle sammen, sier Audun Kolstad.(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Trening Elghufs Audun Kolstad Vilde Austad Jonas Austad Langrenn
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.