Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Klubboppgjøret i 5000 meter er inne i den virkelig harde fasen idet Pål Sætre legger inn høygiret i innspurten mot konkurrentene i Basement Rowing Club. En fyldig rekke medaljer fra Sætres aktive periode som roer pryder veggen bak ham. Alle foto: Gunnar Lier
Klubboppgjøret i 5000 meter er inne i den virkelig harde fasen idet Pål Sætre legger inn høygiret i innspurten mot konkurrentene i Basement Rowing Club. En fyldig rekke medaljer fra Sætres aktive periode som roer pryder veggen bak ham. Alle foto: Gunnar Lier les mer

Trening

Går i kjelleren for digitalt blodslit i tidsklemmen

Konkurranseinstinktet har våknet i Pål Sætre (42) idet han setter inn sluttspurten. På skjermen får han svaret på om han klarer å rykke fra resten av gjengen i Basement Rowing Club, der deltagerne utkjemper en beinhard kamp i hver sin kjeller.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

«I love it when my wife let's me go rowing». Teksten på plakaten på kjellerdøren bærer bud om hva som foregår under bakkenivå i huset på Smestad i Oslo. Mellom to slynger hengende ned fra taket og tredemøllen langs veggen står en romaskin sentralt plassert.

Tv-skjermen lengst bort i det blåmalte treningsrommet viser at snart en million meter er loggført på maskinen så langt dette året.

– Vi setter opp en fellesøkt i uken. Fysisk så kan vi vel ikke skryte på oss at vi møtes så ofte, sier Pål Sætre (42).

Det begynner å bli liv på skjermen før kveldsøkten til Basement Rowing Club mens regnet trommer mot vinduene. Årstiden for klubboppgjør og fellestrening er kommet. Venner, naboer, pappaer til barnas skolevenner, kolleger og venner av kolleger pleier å dukke opp på skjermen, klare til hardkjør fra hver sin kjeller.

– Jeg rodde aktivt for rundt 25 år siden, og konkurranseinstinktet bare slår inn. Det hadde vært noe annet om man skulle rodd alene. Det er gøy å se knivingen mellom båtene og etter hvert forskjell i takt dersom man ønsker å følge med på det. Når folk begynner å bli slitne, så går de gjerne opp i takt, sier Sætre, som til daglig leder kapitalforvaltningsfirmaet Optimums Oslo-kontor.

Han viser hvordan programvaren RowPro bringer sammen roere fra hele verden på jakt etter matching. Klubbens lukkede Facebook-gruppe har ni medlemmer fra Oslo og Bærum.

På tv-skjermen ser roerne blant annet hvordan de ligger i feltet, fart, rytme og hvor langt de har rodd.

Sætre er fornøyd med hvordan øktene i kjelleren gjør at han kan utnytte tiden maksimalt, denne gangen mot fire andre venner og bekjente.

– Har jeg en time til rådighet, så kan jeg sitte i kjelleren og ro i 58 minutter. Dette er definitivt effektiv trening i tidsklemmen for meg, sier Sætre.

Har jeg en time til rådighet, så kan jeg sitte i kjelleren og ro i 58 minutter. Dette er definitivt effektiv trening i tidsklemmen for meg

Pål Sætre (42)

Spar på fra start

Et kvarters kjøring lenger vestover, i retning Bærum, har trommelen på romaskinen begynt å gi lyd fra seg. Knut Rabbe (46) spenner fra og fullfører et nytt åretak. En fart på under ett minutt og 50 sekunder per 500 meter får i gang kroppen før internoppgjøret over 5000 meter skal settes i gang.

– Jeg har prøvd litt forskjellige typer innetrening, men det har ikke vært noen suksess. Men roingen har jeg holdt jevnt i gang. Når det kommer inn et element som gjør at man kan se andres båter, så blir man motivert av det. Dette gjør at vi pusher hverandre, sier Rabbe, som er salgssjef for Nasdaq i Europa.

Knut Rabbe har logget på og forbereder seg på å måle krefter mot de andre i klubben.

På skjermen sklir flere båter fremover. Figuren i Rabbes bane holder hans takt samtidig som fartsutviklingen tegnes opp. Romaskinen ble handlet inn for to år siden, og Pål Sætre har spøkt med at hans tidligere kollega, uten tidligere roerfaring, ville ha litt forsprang før de koblet maskinene opp mot hverandre.

– Han har jo robakgrunn og burde egentlig ta meg lett, kontrer Rabbe og ler.

Han peker spesielt på fellesskapet kjellerklubben oppnår gjennom internasjonale lagkonkurranser der de skal tilbakelegge størst mulig distanse, gjerne over en uke. Da støter de av og til på hverandre daglig digitalt. Nylig avsluttet de en slik regatta som nummer syv av 116 lag.

– Når man ser båtene på skjermen, ror man mye hardere. Man gir maksimalt for å holde følge med resten av gjengen, sier Rabbe.

Pål Sætre har lagt inn høygiret i sluttspurten mot konkurrentene i Basement Rowing Club.

Ser salgsdobling

– Vi selger noen tusen enheter hvert år og har økning. Romaskinen blir mer og mer kjent, sier daglig leder Svein Nielsen i Concept 2 Norge, som eier det norske agenturet til den amerikanske romaskinen som har vært markedsledende her til lands.

Romaskinen ble utviklet av to amerikanske OL-roere på 80-tallet, da de var på jakt etter noe som kunne gi den samme treningen på land som det de fikk på vannet.

Selskapet, som selger utstyr i Norge, har hatt en omsetningsvekst fra 6,8 millioner kroner i 2011 til nærmere 17,7 millioner kroner i 2016. Nielsen sier de leverer både til brannvesenet, politiet, militærforlegninger, treningssentre og privatpersoner. Også XXL har nå skaffet seg tilgang på produktet.

Treningsutstyrleverandøren Mylna Sport, som leverer et omfattende utvalg av treningsutstyr til hjemmetrening, treningssentre og bedrifter, kan melde om en dobling i salget av romaskiner fra 2016 til 2017.

– Vi tror at den store økningen i salget av romaskiner henger sammen med at mange har oppdaget at de kan trene korte og svært effektive treningsøkter på en romaskin, sier daglig leder Thomas Weman.

Det er også inntrykket direktør i Norsk Sportsbransjeforening, Trond Evald Hansen, har fått.

– Folk liker å ha enkel tilgang på trening, og roing er en utrolig bra treningsform. Folk har også fått erfaring med å bruke digitale verktøy og finner glede i det, sier Hansen.

Knut Rabbe kjøpte romaskin for to år siden og er ikke i tvil om at han ror hardere når han ser andre båter på skjermen. Foto: Gunnar Lier

Presser steinhardt

I kjelleren hos Sætre stønnes pusten ut hver gang kjettingen er trukket lengst ut av maskinen. Det er bra marsjfart på samtlige i feltet. 42-åringen griner mer og mer på nesen.

– Vi er helt likt med tusen meter igjen, stønner Sætre etter 4000 meter.

Den tidligere aktive roeren Pål Sætre rodde hjem seieren til slutt. Foto: Gunnar Lier

Båten hans begynner så smått å sige fra Rabbes, som er nærmeste konkurrent på skjermen. Sætre hiver etter pusten i det målstreken brytes.

– Det er litt kult, og man hjelper hverandre med å komme opp fra sofaen. Det er et påskudd for å gjøre noe, og det er avkobling, sier Sætre.

En tekst kommer til syne på skjermen. Chatten etter roingen er desserten i roklubben. Rabbe er først ute med å takke for hardkjøret.

«Bra jobbet alle sammen og grattis Pål. Du var sterk i dag.»

Gjennomvåt av svette og mør i hele kroppen går Pål Sætre opp fra treningsrommet i kjelleren etter nok en hardøkt i kjelleren. Foto: Gunnar Lier

Ror 100 kilometer i uken

Landslagstrener i roing Johan Flodin sier at utøverne på toppnivå kan ro rundt 100 kilometer per uke på romaskin og at dette er noe de bruker en del i treningen også under sesongen.

– Man tar bort komponenter som årer og det å holde balansen i båten, men bevegelsesmessig er det stort sett det samme om man gjør dette riktig. Det er en fullgod komponent i treningen, sier Flodin.

Han sier at 80–85 prosent av kroppens muskler aktiveres når man ror.

– Det er den aktiviteten som aktiverer flest muskler. Dessuten så får man ikke det «eksentriske momentet», og det er ofte momentet som bremser en bevegelse og er knyttet til det å utvikle skader. Derfor er det lite skader i roing, svømming og sykling, sier Flodin, som påpeker at trening på romaskiner både gir muskeltilvekst og utvikler utholdenheten.

– Alle økter man gjør innen løping og sykling, kan man også gjøre på romaskin. I tiden fra desember til 1. april, utenom noen uker på samling, så gjør vi mange økter på romaskiner som vi hadde gjort på vann sommerstid. Utøverne trener mye romaskin på vinteren, opptil 100 kilometer i uken blir tilbakelagt, sier han.

Flodin sier at de beste eliteutøverne ligger på snittfart på 1 minutt og 45 sekunder per 500 meter, som er det mest brukte fartsmålet innen roing, under langkjøring. De beste damene ligger på to minutter per 500 meter. På en 2000 meter i høy fart ligger derimot herrene på mellom 1.26–1.27 per 500 meter og damene på 1.41–1.43.

– De som har satt de beste romaskintidene, har som regel vært veldig store mennesker. Man drar ikke på kroppsvekten på en maskin som man gjør når man ror i en båt på vannet. Det å ro fort på romaskin er ingen garanti for å ro fort på vannet. Men de som er veldig gode på vannet, er også blant de beste på romaskin, sier Johan Flodin.(Vilkår)

Landslagstrenerens tips

To harde økter på romaskin:

  • Økt 1: Oppvarming. 500 meter ganger 10 (ett min. pause) – ro på relativt høy fart.
  • Økt 2: Oppvarming. 6–10 drag ganger 4 minutter (ett min. pause) – litt mer balansert intensitet (terskel).
  • Tips: Landslagstreneren tror det er mye feil teknikk blant folk som ikke har fått instruksjon, men mener det er flere måter å sjekke sin egen teknikk på, blant annet gjennom bruk av speil og gjennom tips på Youtube.
  • Viktig i bevegelsen: Å jobbe rekkefølgen ben, rygg og armer. Først skal benene strekkes ut, deretter skal ryggen tilbake over hoften før man trekker inn med armene. Så skal bevegelsen snus når man sklir tilbake for nytt tak.
Vis mer
  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Roing Smestad Trening
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.