Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Langrenn

Toppfart på 78,5 km/t: – Jeg taper ofte oppover, så da må jeg gi gass nedover

Øystein Pettersen (34) havnet på sykehus etter et massefall på rulleski for tre år siden. Det hindrer ham ikke fra å rase nedover bratte bakker i nesten 80 kilometer i timen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Speedometeret har bikket 60 km/t idet skiløperen avpasser farten inn mot svingen ned mot Lillehammer. Han manøvrerer seg effektivt og stødig gjennom kurven, før rulleskiene peker parallelt nedover igjen og farten øker. Øystein «Pølsa» Pettersen kryper sammen.

– Jeg taper ofte oppover, så da må jeg gi gass nedover, sier Pettersen med et smil.

Ferdighetsnivået nedover er det få som matcher ham på. Oppvokst med trafikk som tilleggsfaktor på veiene i og rundt Oslo mener Pettersen han bare er blitt nødt til å takle utforkjøringer på rulleski.

– Jeg kjører fort nedover, men der det er trafikk, så er jeg blitt flinkere til å avpasse farten. Men dersom det er områder uten trafikk, så kjører jeg fort, sier Pettersen, som nå bor på Lillehammer.

Øystein «Pølsa» Pettersen kjører ofte de lange og bratte bakkene ned til Lillehammer på rulleski. Hastigheten er på deler av strekningen over 60 kilometer i timen. Alle foto: Gunnar Lier

Gps-klokken noterte friske 78,5 kilometer i timen som topphastighet under en rulleskikonkurranse i Telemark i sommer, da Pettersen måtte spa på utfor for å hente inn teten. Nedover mot Lillehammer går det gjerne i 60–65 kilometer i timen når øktene avsluttes med utforkjøringene ned mot byen ved Mjøsa.

– Det handler om ikke å sette seg i situasjoner der man blir redd. Jeg er aldri redd, fordi jeg har gått på rulleski hele livet, selv om jeg har veldig respekt for fart og biler. Jeg blir heller engstelig når jeg ser andre folk som ikke har helt kontroll, sier Pettersen.

Han innrømmer at han storkoser seg i fart og kaller seg «fartsjunkie» på fire hjul når det er trygt nok, selv om han understreker at det er unødvendig å ha dårlig tid på trening.

– En av de største svakhetene ved rulleski er at det er vanskelig å bremse – spesielt hvis du har høy fart. Da må man følge med på trafikkbildet og avpasse farten til det. Klarer du ikke det, mener jeg du går på feil sted, sier Pettersen.

Formen har ikke vært på topp de siste dagene. En legeundersøkelse viser at Pettersens kropp igjen binder væske og er i ubalanse etter den nylig avsluttede treningssamlingen på Mallorca. Tilstanden, som man er usikker på, ble virkelig alvorlig for to år siden da han ble lagt inn på sykehus med lav puls og kraftig opphoping av væske i kroppen.

Øystein Pettersen

  • Født 19. januar 1983.
  • OL-gull i sprintstafett i 2010.
  • Fem pallplasser i verdenscupen.
  • Går for privatlaget Team BN Bank i Ski Classics (langløpscupen).
Vis mer
Om det er tørr eller våt asfalt, utgjør en stor forskjell når man kjører utfor på rulleski, ifølge Øystein Pettersen. Senhøsten kan være en sleip tid på veiene ned mot Mjøsa og Lillehammer. Foto: Gunnar Lier

Redselsfull episode

Sleipt løv på bakken, småstein, rim og regnvåte, mørke veier. Tiden er kommet for de ubehagelige overraskelsene for skiløpere langs norske asfaltveier. Også Pettersen vet godt hva følgene kan bli hvis man mister kontrollen. For tre år siden samlet han en stor gjeng til en treningsøkt i Årungen-traktene. I en utforbakke ingen hadde kjørt før, gikk det fortere og fortere samtidig som asfalten ble stadig dårligere og gjorde det nesten umulig å bremse. Pettersen valgte å kjøre ut i grøften som en av flere. Syv–åtte mann gikk i bakken på vei mot en krapp sving.

«Fikk i dag nok en bekreftelse på hvor viktig det er å bruke hjelm på rulleski. Vekk fra rulleski i noen uker, men i live!» meldte Pettersen på Twitter fra sykehuset like etterpå.

Pettersen tror fortsatt det kunne gått liv om ikke de som falt, hadde hatt hjelm. Hans egne rulleski knakk tvers av, og hjelmen ble knust. Selv ble han forespeilet mange uker uten rulleskitrening og måtte betale for fallet med brudd i en finger, forslått albue og en rekke skrubbsår. Verst gikk det utover Kjetil Hagtvedt Dammen, som fikk flere brudd i hoften. Han mistet hele sesongen, men kom på nærmest utrolig vis raskt tilbake.

– Det er en av få ganger jeg har vært redd, men da var jeg redd fordi jeg ikke hadde kontroll på situasjonen. Det var også jeg som hadde trommet sammen de andre til denne økten. Jeg følte ansvar, og det var ubehagelig. Jeg fikk en reaksjon rett etterpå, men det har ikke endret mitt kjøremønster. Jeg føler selv at jeg er en ansvarsfull person når det gjelder egen og andres sikkerhet. Regel nummer én i ettertid er blitt at man skal vite hvor man går. Det var skummelt og viser at selv folk som er oppvokst på rulleski, havner utfor ulykker. Det er ikke risikoritt, sier Pettersen.

Han konkluderer med at det å legge turen om denne utforbakken var idioti og sier han fortsatt kan kjenne på et ubehag når han tenker på situasjonen.

Pettersens utfortips

  • Avpass farten etter ferdighetsnivået ditt, omgivelsene og trafikkbildet.
  • Kjenn området du kjører i. Ikke bare sett utfor bakker du ikke har kjørt før.
  • Følg med på trafikkbildet og følg med fremover i høyere hastigheter slik at du klarer å bremse i tide.
  • Gå på gangsti der det er forsvarlig. I utforbakker kan det være tryggere å holde seg i veien, på grunn av «myke trafikanter» på gangveien.
  • Å kunne stoppe er det mest grunnleggende på rulleski, men ploging i høy hastighet kan være plundrete. Start plogingen før farten blir for stor.
  • Når du ploger, er det viktig å ha bred benstilling og avstand mellom skiene, så de ikke kjører inn i hverandre. Stå med kroppen over bena.
  • Press utover. Dersom man tør å vinkle anklene utover, så vil mer gummi på hjulet bremse mot underlaget. Det gjør bremsingen mer effektiv.
  • T-bremsen der den ene skien legges på tvers bak kroppen mot underlaget, bør trenes på i svært lav hastighet. Brukes mer på skøyteski.
  • Å hoppe ut i grøften er siste nødløsning dersom alt slår feil.
  • Det er helt idiotisk ikke å bruke hjelm, uansett nivå.
Vis mer
Pettersen har brukt flere tiår på å bli god på rulleski. Å kunne bremse mener han er den viktigste og mest grunnleggende egenskapen på rulleski. Foto: Gunnar Lier
Pettersen poengterer at fartsfølelsen blir større på rulleski enn på sykkel fordi man er tettere på underlaget og det er langt lettere å bremse på sykkel. Foto: Gunnar Lier
Pettersen mener det egentlig er unødvendig å gi bånn gass i bakkene ned mot Lillehammer eller fra Tryvann på trening. Men han innrømmer at det går fort unna også på treningsøkter. Foto: Gunnar Lier

«Trygghet er ferskvare»

Bilister på vei mot Holmenkollen har sett hvordan skiprofiler i høy fart tar seg ned motsatt vei på de svingete og trafikkerte veiene. Her oppe holder Skiforeningen til. De møter mange folk med ulikt ferdighetsnivå på ski i sommerhalvåret, da foreningen også holder kurs.

– Utforkjøring og trygghet på rulleski er ferskvare, og man må ta det gradvis. Man må kjøre slake utforbakker først for å øve inn balansen. Og gjerne øve på svinger, kjenne at man står godt og trygt på skiene og har tyngden midt på foten. Det er som på skøyter. Dersom man senker tyngdepunktet, bøyer knærne og kryper sammen, får man bedre balanse. Det er viktig å kjenne veien og vite om kritiske partier man kan forberede seg på og bremse ned farten for å takle høy fart, sier Lars Amund Toftegaard, som har vært prosjektleder for Skiforeningens rulleskikurs.

Dit kommer et stort spekter av folk. Hvordan kursdeltagerne bremser, er det viktigste sjekkpunktet. Toftegaard ser imidlertid at én feil går igjen som gjør rulleskituren farligere.

– Jeg vet at mange som går på rulleski, har litt slaskete sko og ikke snører skoene godt nok. Bare det å ha en ustabil sko gjør at balansen og tryggheten blir mye dårligere. Føttene skal sitte som klistret til skien gjennom skoen. Det er små ting mange glemmer. Får man dårlig balanse, har man lettere for å falle, sier Toftegaard.

Selv deiset den tidligere aktive langrennsløperen i grøften da han for et par år siden ikke klarte svingen på grunn av rim og vått høstløv.

– Det er stor forskjell på vått og tørt underlag, og det er en utfordrende periode nå spesielt med gangfelt og løv på veien der det er tett med busker, sier Toftegaard.

Stram snøring av skiskoene gir bedre balanse på rulleski. Foto: Gunnar Lier

Satte seg på rumpa

Øystein Pettersen står rett over en av 180-gradersvingene ned mot Lillehammer. Den bratte bakken som leder inn mot kurven, er av typen der du er nødt til å beherske bremsekunsten for å komme deg helskinnet gjennom. Her fikk i fjor komiker Nils-Ingar Aadne (35), som gjorde et ettårig prøveprosjekt som toppidrettsutøver på Pettersens langløpslag, merke at veien definitivt ikke fortsatte rett frem.

– Jeg har funnet ut at det er flere måter å bremse på rulleski på. Å sette seg ned på rumpa har jeg gjort et par ganger. Og det gjorde jeg akkurat i den svingen. Det var glatt, og jeg skjønte at dette går ikke og satte meg på rumpa. Det høres verre ut enn det er. De gangene jeg har gjort det, har det vært glatt, og da er det også glatt for rumpa. Så du sklir mye mer enn om det er tørr asfalt, sier Aadne.

Standupkomikeren, som også i år satser hardt mot ny sesong, denne gang ved siden av jobb, forteller at han tross alt har kommet seg unna uhellene ganske greit. Aadne er fornøyd med å ha kommet opp på et nivå der han behersker 50 kilometer i timen. Men i hælene på tidligere landslagsløpere som Pettersen og Simen Østensen har han sett hvor ferdighetsnivået til de beste ligger på rulleski og at farten beveger seg langt over hans egen komfortsone.

– De karene har ingen skrupler. De er jo mye tryggere enn meg. Jeg sliter dersom jeg ikke vet hva som skjer i bunn av bakken, og verst er det å kjøre nye steder. Jeg blir redd når jeg vet at her kommer jeg ikke til å klare å stoppe, sier Aadne.

De siste månedene har også flere profilerte løpere hatt grundige møter med asfalten. Først ute var landslagsløper Martin Johnsrud Sundby, da han smalt i asfalten på grunn av en stein i hjulet og føk fremover. Rehabilitering på flere uker og forstrukket bakre lårmuskel ble resultatet.

Verre kunne det imidlertid gått med landslagskollega Didrik Tønseth. Trønderen kjørte inn i småstein under en samling i Livigno i Italia i september. Han anslo farten til å være rundt 50 kilometer i timen. Bråstopp, rotasjon i luften og et brått møte med i asfalten resulterte i en kraftig hjernerystelse han slet lenge med, til tross for at han brukte hjelm. Han betegnet det som flaks at han ikke møtte biler da han havnet i motsatt kjørefelt.

– Det er små marginer, og det å få en stein i hjulet kan skje den beste. Men det jeg blir forbannet på, er folk som ikke bruker hjelm. Da blir jeg grenseløst irritert, selv om utøverne er kjempegode på ski. Selv om hjelmprodusenter skryter fælt, så er det fortsatt bare isopor du har på hodet, sier Øystein Pettersen.(Vilkår)

Øystein Pettersen har satset på langløp de siste årene. Rundt 70 prosent av treningen, til skirenn som Marcialonga, Vasaloppet og Birken, foregår på rulleski i sommerhalvåret. Foto: Gunnar Lier
  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Rulleski Trening Øystein Pettersen Nils-Ingar Aadne Lillehammer Langrenn
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.