Skiforbundet ser staketrenden bre seg i de ulike aldersklassene under seniornivå.

Utviklingsansvarlig i Skiforbundet, Brit Baldishol, lurer nå på om dette bildet vil forsterke seg lenger nedover i årsklassene den kommende sesongen.

– Vi vet ikke langtids­virkningen av å stake så mye. På unge kropper som ikke er ferdigutviklet, er det en ­bekymring rundt skader, sier Brit Baldishol, utviklingssjef i Norges Skiforbund.

Hun mener det er god grunn til å følge med dersom skiløpere i ung alder begynner å trene mye overkropp og armer, samtidig som rygg og nakke ikke er sterk nok. Samtidig er Skiforbundet skeptisk til at en stakebølge skal forsterke utstyrsjaget i idretten, med eget utstyr tilpasset staking.

Mye lek på trening

– Fullfør enda bedre bak og få den siste snerten. Husk på armene. Bra bra, roper Lyn-­trener Christian Bakke.

Treneren til 14-årskullet til Oslo-klubben er opptatt av riktig skolering for gjengen som gir jernet på rulleski på den stadig mørkere sykkelstien ved inngangen til Maridalen.

– Vi har vært flinke til å ha mye lek med dem, med mye stafetter og øvelser for balanse og koordinasjon. Det er lystbetont trening rett og slett, sier Bakke som går på topptrenerstudiet på Norges idrettshøgskole.

Klassisk trening i sommerhalvåret blir ikke innført før neste år og da også i beskjeden grad. Gjengen som nå er samlet foran trenerne står alle på skøyteski der de får spørsmål om de tenker noe på de arbeidsoppgavene de fikk på sist treningssamling.

– Jeg husker det, jeg husker det, sier Emil Gråbøl-Undersrud mens bena svinger ivrig til siden som støtte til den videre forklaringen.

Bakke sier de er opptatt av at det skal være en nøktern satsing. Selv har de to treninger per uke ute. Det er også tilbud om en styrkeøkt på onsdager og en langtur på søndager som en del benytter til å få med hele familien.

– Staketrening i denne alderen er noe vi ikke oppfordrer til. Når de blir eldre oppfordrer vi til å stake lenger opp i bakkene fordi det er god styrketrening. Men vi anbefaler ikke staketrening for å stake hele renn, sier Bakke som forteller at de har 70 skøyterulleski til utlån i klubben.

Han har sett lite staking i årskullet til gruppen hans, da de mangler styrken ennå. Men han så hva som foregikk på juniornivå, et par årsklasser over, under NM sist vinter.

– Der var det mye staking. Vinnerne vinner på å stake og de løypene er i utgangspunktet veldig harde, sier han.

Stavparadokset

Audun Svartdal har i en årrekke jobbet som teknikktrener for flere av enerne i norsk skiidrett gjennom Olympiatoppen. Han er ikke bekymret for at staking skal føre til flere skader. Han mener det viktigste er at treningen trappes fornuftig opp uansett bevegelsesform.

Ikke bekymret. Teknikkekspert Audun Svartdal.
Ikke bekymret. Teknikkekspert Audun Svartdal. (Foto: VG)
– Jeg er i utgangspunktet ikke bekymret for skader dersom man har oppfølging av folk med kunnskap og dersom det er supplement til den andre treningen. Men dersom man aldri har drevet mye staking og dunker i vei med lange stakeøkter kan det fort bli skader av det, sier Svartdal.

Han har hørt om både juniorer og enda yngre løpere som har spesialisert seg i staking.

Svartdal påpeker at det er blitt mindre skader med høyere staver og ser derfor paradokset med de nye FIS-reglene som begrenser stavlengden.

Heller ikke forsker Thomas Losnegard ved Norges idrettshøgskole tror det kommer noen skadebølge i kjølvannet av stakerevolusjonen. Tvert imot.

– Endret staketeknikk har gjort at skadeproblematikk ved staking har gått betydelig ned. Men det er klart at yngre utøvere er mer utsatte. Men hvor utbredt det er med skader, er vanskelig å si. Det er ikke vitenskapelig belagt, sier Thomas Losnegard som forsker på staking ved Norges idrettshøgskole.

Han ser at stakebølgen går stadig lenger ned i årsklassene under senioralder.

– Slik staketeknikken er blitt, er ryggen blitt mindre utsatt. Skulder og albuer kan være mer utsatte, men det gjelder da mest på rulleski, sier Losnegard.

Nye råd

Skiforbundet skal nå redigere den såkalte utviklingstrappen, en veiledning for hvordan de ønsker unge skiløpere burde trene i de ulike årsklassene.

Bekymret. Britt Baldishol, utviklingssjef i Norges Skiforbund.
Bekymret. Britt Baldishol, utviklingssjef i Norges Skiforbund.
– Vi har skrevet den beregnet på de fra 15–16 årsalderen og oppover. Nå skal vi ha med kapitler om barnetrening, sier Baldishol.

Noe av dette vil dreie seg om punkter angående styrke- og staketrening.

Men det er også flere grunner til at en mulig stakebølge i stadig yngre klasser fremkaller advarsler i miljøet. Gøran Paulsen, fagansvarlig for kraft og styrke ved Olympiatoppen mener det i verste fall kan hindre utøvere i å nå sitt fulle potensial.

– Jeg ville ha vært bekymret for den totale utviklingen av det maksimale oksygenopptaket og energiomsetningen i kroppen hvis du fokuserer for mye på staking, sier Paulsen.

Bekymret. Gøran Paulsen fagansvarlig for kraft og styrke ved Olympiatoppen.
Bekymret. Gøran Paulsen fagansvarlig for kraft og styrke ved Olympiatoppen. (Foto: Dagens Næringsliv)
Han forklarer at du får bedre total treningseffekt på hjerte- og karsystemet når du bruker diagonalgang og skøyteteknikker. Dette fordi staking totalt sett aktiviserer mindre muskelmasse, som igjen ikke er optimalt for å utvikle kroppens «motor».

Det vil dermed være mer hensiktsmessig å variere mye mellom teknikkene i barne- og ungdomsårene. Utøvere som ønsker å spesialisere seg på staking, bør heller gjøre dette senere, ifølge Paulsen.

– En eliteutøver når en grense, særlig for hvor mye hjerte- og karsystemet kan pumpe av blod. Da blir detaljene viktigere etterhvert som du blir eldre, og teknikken viktigere og viktigere for å få det helt optimalt, sier han.

Les også: Varsler stavkontroller i turrenn

Endelig i pluss etter «sabla» dyr sponsoravtale  

Han finner utstyret som skal gjøre de beste bedre

 

Se DNtv:

Fire styrkeøvelser som bygger en sterk og utholden overkropp
Løpetrener Eystein Enoksen (71) viser deg overkroppøvelsene som gjør deg til en bedre og sterkere løper.
01:51
Publisert:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.