Lørdag sykler 14.500 birkebeinere ut i det som er den 23. utgaven av Birkebeinerrittet. Operasjonssykepleier Gunn Hilleren (48) har 17 deltagelser og 15 merker på samvittigheten. Vi møter henne fire dager før rittet, hvor hun går gjennom det som kan bli en avgjørende dørstokkmilforhandling. Skal hun orke å utsette seg for å bli kald og våt for å få den siste gjennomkjøringsøkten, eller skal hun kjøre de 26 kilometerne hjem fra jobb på Frogner til Nittedal?
Syklet 300 kilometer offroad
Fra Hilleren var 18 til hun var 28, trente hun nesten ikke. Hun gir 80-tallets joggebuksetrend skylden for at hun ikke la merke til at hun la på seg. Da moren kommenterte at hun hadde lagt seg ut, begynte hun å trene – men det var for tungt å løpe, så hun begynte med sykkel. I 1996 stilte hun i Birkebeinerrittet. Siden den gangen er det blitt to sammenlagtseire i sin klasse i Birkebeinertrippelen, samt et ukjent antall pallplasser. Muligens med respekt for merittlisten har hun tilsynelatende trosset regnværet der hun kommer klakkende i sykkelsko over steingulvet i resepsjonen til Alerisklinikken.
– Ettersom dere kom, måtte jeg jo sykle i dag, smiler hun. Sammen med fotografen avtaler hun rute. Via Maridalen, Låkeberget, Sandmosen, Movann og Ørfiske. 30 kilometer med en innlagt omvei i terrenget. Når vi ringer henne senere på kvelden er hun fornøyd med å ha lagt gjennomkjøringsøkten bak seg.
– I dag tok jeg i opp alle bakkene, det blir ikke noe sykling til jobb de siste dagene, men en times rolig sykling onsdag og torsdag, så er det bare å lade opp.
– Du er rutinert når det gjelder konkurranser?
– Ja, jeg måtte sjekke da jeg kom hjem. Jeg har 16 merker i Birken hvis jeg klarer det innen tiden i år, og det bør jeg. Det er to ganger jeg ikke har klart det, og det føler jeg at jeg bør forklare, sier hun og greier uoppfordret ut:
– Ett år måtte jeg bryte fordi girvaierne røyk. Da ledet jeg. En annen gang var jeg dårlig, så de to gangene jeg ikke har klart merket har jeg rett og slett ikke kommet i mål, forteller hun.
– Jeg trodde det var kjerrevei, men det var mye stein, forteller hun om det hun mener er mosjonskarrierens høydepunkt.
– Den opplevelsen var spesiell, det var hakket før jeg begynte å grine. Jeg har aldri vært så sliten, sier Hilleren, som sammen med Hott klokket inn på 24 timer. Til seier.
– Da blomstene og alle folkene sto der, var smerten glemt, men den opplevelsen oppe på Finnmarksvidda ... alle var spredt, og man var alene med gps og skulle finne frem i røft terreng. En skikkelig naturopplevelse, sier Hilleren, som ikke lar seg imponere like mye over Birken-traseen.
Mangler motivasjon
Født og oppvokst i Ringsaker er det som å sykle hjemme, men heiafesten fra start til mål gjør at hun kommer tilbake til rittet som på ingen måte er en enkel utfordring.
– Hvis du ikke klarer å være med fra starten, blir du gjerne syklende alene når feltet er pulverisert. Jeg har ikke den akselerasjonen. Jeg har dieselmotor, fastslår hun og legger til at hun ikke lenger har motivasjonen som skal til for å kjempe om seier.
– Jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke får kjørt den intervalløkten på 5x6 minutter, sier hun før hun innrømmer:
– Jeg er nok avhengig av å sykle og trene, men nå er det de lange fine turene med boller i marka jeg gleder meg til. De etter Birken.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.