Olav Engen forberedte seg på et liv som turgåer etter hjerte­operasjonen ifjor vinter. Det var en brutal overgang for en ivrig mosjonist med mer enn 2000 løp på merittlisten. Nå så han for seg et stillegående liv langt unna tilstanden av eufori som de lange løp kunne gi. Men det var før han startet rehabiliteringen ved Feiringklinikken.

Da han for en måned siden fullførte det åtte mil lange Ecotrail i Oslo, var det igjen tid for de gode tårene.

– Den følelsen har jeg opplevd kun to ganger. Første gangen var da jeg fullførte mitt første ­maraton, sier Engen.

Hasteoperert

Tilbake i januar 2014 hadde Engen akkurat gjennomført en to timers løpeøkt der han løp med en fart tilsvarende 5,25 minutter per kilometer. Hans beste økt på fire år konkluderte han med, før presset i brystet meldte seg. Både blodprøvene og EKG-en han tok hos fastlegen var fine, men for sikkerhets skyld ble han henvist videre til belastnings-EKG. Den viste angina. Litt senere på dagen ringte legen og innkalte til hasteoperasjon. Prøvene viste at det hadde vært et lite hjerteinfarkt. Fordi operasjonen var så stor, forsonte Engen seg med at karrieren var over.

Lenger enn langt. Olav Engen liker å ha et mål, men er ikke så opptatt av å løpe fort. På sti i Nordmarka i Oslo trives han aller best. Foto:
Lenger enn langt. Olav Engen liker å ha et mål, men er ikke så opptatt av å løpe fort. På sti i Nordmarka i Oslo trives han aller best. Foto: (Foto: Øyvind Elvsborg)

«Selv om jeg gråter litt innvendig over løp jeg vil løpe og ikke får løpt, har jeg ingen problemer med å avslutte løpskarrien (...)», skrev han tappert på bloggen sin, Krampegammel’n, og viste til sine da 2146 løp.

– Jeg var forberedt på å bli turgåer sier Engen som i møte med rehabiliteringsopplegget på Feiringklinikken innså at han, til tross for at anginaen nok var arvelig, kunne gjort noen grep for å forebygge infarktet.

– Selv om jeg ikke følte det da, var det nok i perioder mye stress og dårlig kosthold, sier den tidligere markedssjefen i Xerox, og fortsetter:

– Det gikk mye i boller på bensinstasjonen, i tillegg til uregelmessige måltider.

100 kilometer på 24 timer

– Puh, nå har jeg litt innbytterpuls sier Engen og drar håndbaken over pannen. Han er ute og tester formen før Ultrabirken i helgen. Etter å ha tatt det litt med ro noen dager, har han vanskelig for å holde igjen når han slipper løs på de brede stiene rundt Sognsvann.

– Jeg får raskere kramper av å løpe på asfalt sier Engen, som til tross for 1.15 som bestetid på halvmaraton betegner maratonkarrieren som mislykket. Det er terrenget som gjelder, de lange distansene uten tidsfokuset.

– Jeg løp nesten aldri intervaller etter at jeg ble ultraløper i 2005, før jeg igjen ble introdusert for det under rehabiliteringen, sier Engen som raskt fikk effekt av pulstreningen.

Han bestemte seg for å prøve seg på Marka 24, et løp i Nordmarka som går ut på å orientere seg til så mange turmål som mulig på 24 timer. Engen og legekameraten Gunnar klarte godt over 100 kilometer. Da var det kun gått fem måneder siden bypassoperasjonen. Men det var under Ecotrail i vår at det for han usannsynlige comebacket manifesterte seg

Handler om det mentale

– Da jeg hadde løpt 76 kilometer og skjønte at jeg skulle klare det, kom den følelsen igjen, forteller Engen om det 80 kilometer lange ultraløpet gjennom Oslos grønne lunger.

En knapp måned senere løper han Ultrabirken, sammen med 12 andre fra løpeklubben han startet i 2008.

– Da jeg startet Romerike Ultraløperklubb i 2008 var vi 18 stykker. Nå er vi 130, hvorav 40 prosent er kvinner.

– Jeg tror de fleste som løper halvmaraton og maraton klarer å fullføre et ultraløp, det går bare på det mentale, smiler Engen som nå går under bloggnavnet Optimistgammel’n.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.