Aprilsolen har så vidt rukket over åskammen når Synnøve Brox starter gåturen fra leiligheten på Bragernes til togstasjonen i Drammen. I tillegg til tre løpeturer i uken og litt styrketrening består treningsregimet av en halvtimes gåtur hver vei, hver dag hele året. Et aktivitetsnivå som ifjor holdt til en 36. plass i Norgesstatistikken på ti kilometer for kvinner. I helgen løper hun Sentrumsløpet, hvor målet er å løpe nærmere 39 minutter enn i 2014. En beskjeden ambisjon for en som nylig løp samme distanse på 37.51.

Nordisk rekord

– Herfra kan du løpe til Tyrifjorden om du vil, sier Brox i det vi går inn på en bred tursti omgitt av tett granskog.

Hun har ennå til gode å løpe de lengste konkurransedistansene, men skal man dømme ut fra bestetidene på henholdsvis ti kilometer og halvmaraton, 37.51 og 1.23.40, ligger hun an til å gjøre unna 42 kilometer rimelig radig. Det hører med til historien at de personlige rekordene er satt i løpet av det siste halvåret. Under Hytteplanmila i oktober ifjor knuste 56-åringen sin gamle rekord på ti kilometer med tre minutter.

Da hun i januar løp Mitja Marathon Vila De Santa Pola i Alicante, satte hun ny nordisk rekord på halvmaraton i klassen for kvinner mellom 55 og 59 år. Men dette er ikke historien om idrettstalentet som heller satset på karriere og familie. Det var hell i uhell at Synnøve Brox begynte med løping. Etter tre barnefødsler på tre år før fylte 30, ble hun rekruttert til husmortrimmen i sin daværende hjembygd, Gausdal.

Løp fra OL-vinner

Da en av damene på stafettlaget ble syk, måtte Brox steppe inn. Blant konkurrentene på samme etappe var selveste Brit Pettersen Tofte, den tidligere norske langrennsløperen som har seks VM- og OL-medaljer på samvittigheten.

– Da jeg slo henne på stafetten, tenkte jeg at jeg var ganske god til dette, ler Brox, som tidligere var gift med broren til NM-vinner på 1500 meter, Torstein Brox.

– Eksmannen min og broren hans begynte å pushe meg til å løpe mer, i tillegg har Heming Leira som arrangerer Sognsvann Rundt oppmuntret meg en del, forteller hun.

– Hvorfor tror du at du har blitt så god?

– Jeg tror det er mye og jevn fysisk aktivitet, og så er det nok noe med genene også, sier trebarnsmoren som har videreført både gleden og talentet for trening til barna. Sønnen Håkon Brox (30) er notert med 2.18.59 som hittil beste tid i maraton.

Drammen, Norge, 17.04.2015: Til tross for at Synnøve Brox ikke trener spesiellt mye er hun Norges raskeste kvinne over 55 år på 10 km. Hemmeligheten ligger i å gå til og fra toget i Drammen om morningen. En strekning på 3 km hver vei. 
                  Foto:Hampus Lundgren
Drammen, Norge, 17.04.2015: Til tross for at Synnøve Brox ikke trener spesiellt mye er hun Norges raskeste kvinne over 55 år på 10 km. Hemmeligheten ligger i å gå til og fra toget i Drammen om morningen. En strekning på 3 km hver vei. Foto:Hampus Lundgren (Foto: Dagens Næringsliv)
 

Gikk mye turer som liten

På lette bein raser hun nedover bakkene til sentrum, og før vi vet ordet av det har vi krysset Ypsilon bru og befinner oss på siste langstrekke før togstasjonen; turstien langs Drammenselva. På langkjøringer løper hun gjerne langs elven og opp til travbanen, bortimot to mil.

Det er likevel ikke på disse stiene Brox har utviklet den såkalte grunnkapasiteten, men i fjellene i Bodø, hvor hun vokste opp.

– Mamma har fortalt meg at jeg elsket å gå turer da jeg var liten. Jeg begynte tidlig å gå lange turer alene, også lekte vi mye politi og røver. Jeg var populær å være på lag med, forteller Brox som utover det ikke drev noen organisert form for idrett.

Drammen, Norge, 17.04.2015: Til tross for at Synnøve Brox ikke trener spesiellt mye er hun Norges raskeste kvinne over 55 år på 10 km. Hemmeligheten ligger i å gå til og fra toget i Drammen om morningen. En strekning på 3 km hver vei. 
                  Foto:Hampus Lundgren
Drammen, Norge, 17.04.2015: Til tross for at Synnøve Brox ikke trener spesiellt mye er hun Norges raskeste kvinne over 55 år på 10 km. Hemmeligheten ligger i å gå til og fra toget i Drammen om morningen. En strekning på 3 km hver vei. Foto:Hampus Lundgren (Foto: Dagens Næringsliv)
 

Motiverer til livsstilsendringer

Det er siste arbeidsdag før helgen og en stille tur med morgentoget inn til Oslo. Hadde det vært opp til Brox, hadde hun i likhet med mange av de andre pendlerne i dag, sikkert brukt årets hittil mest vårlige dag til rekreasjon.

– Der oppe ser du Eggekollen, sier hun og peker opp mot fjellene i vest som nå ligger badet i morgensolen.

– Det er et motbakkeløp som arrangeres på høsten. Det er på min topp fem-liste over løp.

– Hvordan rangerer du Sentrumsløpet da?

– Bortsett fra grusen i Slottsparken, som gjør at det støver noe forferdelig i starten av løypa, er det et supert arrangement. Hadde de vannet litt på det strekket der, hadde det løftet arrangementet mye, men det er veldig sosialt og gøy, også er det jo like ved jobben min, forteller Brox.

Hun jobber som sykepleier i studenthelsetjenesten, hvor hun blant annet gir råd om livsstilsendringer.

– Alle har jo mye av det samme i seg: Man har lyst på mat man ikke bør spise, og har perioder hvor man egentlig ikke gidder å trene, forteller Brox.

Hun mener man kan gjøre store endringer med enkle grep.

– Jeg tar dem med ut og går i Slottsparken, og tar for eksempel noen intervaller mellom trærne. De fleste blir overrasket over at det ikke trenger ta mer enn 15-20 minutter for å ha effekt. Også bryter vi litt med definisjonen av å kose seg; kan man gå forbi den hyllen i butikken til fordel for en litt sunnere en for eksempel?

Legger seg ikke i rygg

Brox liker det sosiale rundt løpingen, med kaffe og boller etter arrangementene. Når hun skal trene intervaller, gjør hun det med løpegruppen i Drammen, men hun kan også ta med seg matpakke og en bok og løpe opp til et vann for å bade og spise før hun løper ned på kvelden. I løp er det imidlertid ikke kosetempo.

– Jeg tenker alltid at jeg ikke skal åpne for hardt. Derfor er jeg i min egen verden og henger meg ikke på andre, forteller Brox, som alltid er beredt i tilfelle hun løper på seg sure ben.

– Det verste er om man løper seg stiv. Jeg har alltid med meg en druesukkertabelett pakket inn i aluminiumsfolie, hvis jeg kjenner at jeg holder på å gå tom, tar jeg en bit av den, men da bør man drikke litt.

– Er du flink til å drikke under løp?

– Nei, jeg er ikke det.

– Du skal raskest mulig i mål?

– Haha, ja, bekrefter hun før hun går av toget på Nationaltheatret.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.