Fjorårets snøkalas åpnet for nye brukergrupper i Kvitfjell. Det var opptil to meter snø, pudder, og drømmeforhold for skikjøring utenfor preparerte nedfarter. Men store arealer som anlegget disponerer er rett og slett ufremkommelige. Offpistkjøring får stadig flere tilhengere, men skogen i alpinanleggene gror igjen.
Den siste måneden har tunge skogsmaskiner jobbet langs fjellheisen på vestsiden i Kvitfjell. Det er blitt hugget frem frikjøringsarealer.
– I Norge har man mye blandingsskog av gran og bjørk i den høyden mange skianlegg ligger på. Her gror det fort igjen, sier daglig leder i Kvitfjell og Hafjell, Odd Stensrud.
– Bjørk og kratt hindrer snøen i å legge seg på bakken. Dermed får man i slike skråninger uforutsigbar kjøring, flekkvis er det nesten ikke snø, mens mye bjørk kneler i tung snø og legger seg ned nærmest som hindringer for skikjørere, sier Stensrud.
I tillegg til hugstmaskiner har anlegget engasjert skogsarbeidere som har vært inne og åpnet kjørbare gater i terrenget.
Dugnadsarbeid
I Sogndal har lokale entusiaster holdt på med skogtynning siden oppstarten av anlegget i 1979. Nå går stedet for å ha kanskje den beste skogkjøringen i Norge.
– Det er veldig tett her og det gror fort igjen. Hvert år jobber både alpin- og frikjøringsgruppen i Sogndal på dugnad og tynner skog. Det er helt avgjørende for god skikjøring, sier daglig leder i anlegget, Cecilie Grendahl.
– I frikjøringsarealene som ligger utenfor senteret, er det entusiastene som faktisk inngår avtaler direkte med ulike grunneiere om hugst. Det er jo en vinn-vinn-situasjon. Grunneiere flest vil sørge for at skogen ikke gror igjen, sier Grendahl.
Stort potensial
Odd Stensrud tror mange norske skianlegg har mye å gå på. Store mellomarealer kan med forholdsvis enkel tilrettelegging åpne for flere kjørere.
– Skogen må tynnes slik at det akkurat blir åpent nok til at snøen får lagt seg på bakken. Glissen granskog er best, sier han.
Mange forbinder frikjøring med snaufjellet. Men uten et tre i sikte får man fort store problemer med å se konturene på bakken i grått vær og dårlig lys. I skogen har man ikke dette problemet.
– Man har flere detaljer i terrenget og det er lettere å kjøre.
I tillegg er sjansen for flakskred mindre. På fjellet danner vinden ulike lag i snøen, men nedenfor tregrensen pakkes ikke snøen på samme måte. Men sikkerhet bør gå foran uansett, mener Stensrud.
– Vi kommer til å ha oppsyn i slike områder og følge med på skredfaren.
Med to meter snø ifjor og kanskje tidenes puddervinter, er forventningene store foran kommende sesong.
– Nå er det i alle fall klart for snø her, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.