Monopol og gullbarrer

Tekst

Politisk spill. Fahlström skapte «World Trade Monopoly» (1970) i flere varianter. De sterke fargene og tydelige symbolene peker mot popkunsten. Samtidig er dette politisk kunst – og et forsøk på interaksjon med publikum. Foto: Albin Dahlström/Moderna Museet

Svensk-norske Öyvind Fahlström var en av Skandinavias største kunstnere. Nå kan du oppleve hans gullbarrer og Monopol-spill på Moderna Museet i Stockholm.

Året er 1966, Vietnamkrigen raser, og en radioreporter spør: «Hva gjør deg glad?» «Fjernsyn, for jeg er veldig ensom uten», svarer en kvinnestemme ham.

Kvinnen som elsket tv, ble del av en uvanlig performance skapt av kunstneren Öyvind Fahlström (1928–1976). Under den tvetydige tittelen «Mao-Hope March» sendte han en gruppe mennesker ut på Fifth Avenue i New York, metropolen han bodde i. Det som gjorde marsjen uvanlig, var at Fahlström hadde utrustet de demonstrerende med portrettbilder de holdt opp mens de gikk: ett av Mao, mange av filmstjernen Bob Hope.

«Mao-Hope March» vises nå i Moderna Museet i Stockholm, som del av utstillingen «Manipulera världen – Aktivera Öyvind Fahlström». Kunstneren hadde hyret reporteren til å spørre forbipasserende om de var lykkelige. Anledning til å kommentere opptoget fikk de også.

Verket er betegnende ikke bare for Fahlströms sans for humor, men også for hans interesse for så vel språk som politikk. Utstillingstittelen avspeiler et kunstnerskap som i høy grad grep inn i en større verden av økonomi, makt og krig. I tillegg til svart-hvitt-filmen viser museet to av maleriene Fahlström skapte med Monopol-spillet som modell, «World Trade Monopoly», og to installasjoner: «Världsbanken» fra 1971, en dramatisk lyssatt gruppe «gullbarrer» omgitt av eiendommelige figurer – en diger kvinne med en bebrillet apemann på skulderen, et blått, blekksprutlignende vesen med pengesekker i armene – og «Dr. Schweitzer's Last Mission», som ble vist i den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen i 1966.

Sistnevnte består av en rekke fargesprakende, tegneserieaktige figurer og former som henger enten på vegg eller fra taket. Tittelen refererer til nobelprisvinneren Albert Schweitzer, legen og teologen som arbeidet mye i Afrika, men som historien har vært delt i sin dom over.