Et lite stykke Manhattan i Oslo

Tekst
Foto

Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet vakler. I en alder av over 80 dominerer imidlertid Folketeaterbygningen Youngstorget like suverent som før.

Monument. Den utpreget vertikalt orienterte teglsteinsfasaden til Folketeaterbygningen har snart et helt hundreårs sosialdemokratisk historie bak seg – og dukker med rette opp i Jan Kjærstads ferske roman om Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet vakler. I en alder av over 80 dominerer imidlertid Folketeaterbygningen Youngstorget like suverent som før.

Da jeg en dag tre uker etter valget spaserte over Youngstorget og som vanlig kastet blikket mot Folketeaterbygningen, Arbeiderpartiets hovedkvarter, slo det meg at den virket enda mer ruvende enn vanlig. Årsaken er at skapningen på dens venstre side, som inntil nylig rommet utestedet Kulturhuset, er revet, og at tomten nå står og gaper etter nytt innhold. Tomrommet gjør at det sosialdemokratiske monumentet trer tydeligere frem i byrommet.

At hodet mitt denne dagen befant seg et godt stykke inn i «Berge», Jan Kjærstads nye roman, bidro ytterligere til å lede oppmerksomheten min mot det høyreiste velferdsstat-symbolet: Kjærstad-boken handler om en Ap-kjempe av den gamle skolen som blir drept, og tematiserer dessuten Oslos arkitektur, Folketeaterbygningen inkludert.

Arbeiderparti-skiltet som preger husets fasade, er det stadig liv i, og de røde flaggene vaier fortsatt. Alle vet imidlertid hvordan valget gikk, og hva som skjer med det ene sosialdemokratiske partiet etter det andre ute i Europa. For den som bekymrer seg for fremtiden til de politiske ideene som har bidratt til å gi oss så sjeldent gode liv her i Norden, kan et blikk på Folketeaterbygningen være med på å sette mot i brystet: Den ser i hovedsak ut som den har gjort siden den sto ferdig midt på det politisk sett enda mer turbulente 1930-tallet, og takket være fredningen for åtte år siden er det ingen fare for at den vil lide samme skjebne som sin nabo.

I Arkitekturmuseets samling finnes et dramatisk trykk fra rundt 1930 som forestiller et digert, opplyst monument i Oslo-natten, med en slags krone på taket. Slik var folkets eget teater tenkt å bli. Selv om det endte annerledes, har resultatet beholdt litografiets glamorøse preg.

Modernitet. Arkitekturmuseet har dette bildet fra rundt 1930, midt i prosessen, i samlingen sin: en glamorøs fremstilling av en lysende folketeaterbygning i den urbane natten. Foto: Frode Larsen