Se noen av de beste bildene fra D2s arkiv

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Vikås publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Tupac lever. – Dette er fra en sak om kulten rundt Tupac. Øyvind Holen og jeg fikk vite at det var to mennesker i Norge som hadde Tupac-tatovering, og Øyvind sporet opp den ene av dem. Han bodde hos moren sin oppe på Romsås. Vi ommøblerte hele stuen deres og fikk satt opp et lite fotostudio. Så gjaldt det å få ham til å vise frem denne tatoveringen – men han var ikke redd for å kle av seg, heldigvis, forteller fotograf Sigurd Fandango.

Ørkenvandringen. – Etappeløpet Marathon des Sables arrangeres i ørkenen i Marokko. Deltagerne løper fem etapper over seks dager. Vi satt på i en følgebil, og underveis stoppet vi slik at jeg kunne ta bilder av sanddynene. Jeg gikk et lite stykke fra veien da jeg så ham. Jeg føler dette bildet er veldig beskrivende for løpet og reportasjen: Man er utslitt og står mutters alene i ørkenen, men vet at man må videre, forteller fotograf Lars Petter Pettersen.

Fotografene forteller historiene bak de beste fotoøyeblikkene.

Foto: Sigurd Fandango / D2

Stormjegerne

– Journalist Nils Anker og jeg meldte oss på en tornadosafari. Vi ble guidet av en ivrig hobbymeteorolog. Vi stuet oss sammen i en minibuss og kjørte dit det var meldt dårlig vær. «Her blir det drittvær om to timer», sa hobbymeteorologen og parkerte. Så begynte skyene å rulle inn og vi ble bombardert med hagl. Bildet ble tatt rett før vi så turens første og eneste tornado.

– Sigurd Fandango

Foto: Simon Skreddernes

Gå planken

– Ideen vår gikk ut på å fotografere ­Joachim Trier på en del av de stedene han hadde spilt inn scener fra «Oslo, 31. august». Vi ville skape et rom og et bilde som kanskje ikke var forventet. Joachim har en ganske distinkt stil, han har den samme looken han alltid har hatt, så det gjaldt å bruke det i denne settingen, og la ham få være seg selv.

Simon Skreddernes

Foto: Jimmy Linus

Gamle mestere

– Det er enklere å ta bilder av eldre kvinner enn purunge damer, som ofte er selvbevisste og gjør alt for å se bra ut og vil se alle bildene etter at man har tatt dem. På denne jobben ble det ikke lagt noen føringer. Man går inn med en helt annen respekt for hva de har fått til i livet. Tempoet er litt roligere, man sier ja takk til den ekstra kaffekoppen og bruker litt tid til å snakke om livet.

Jimmy Linus

Foto: Simon Skreddernes

Spook-skepsis

– Klærne til Per Spook ble donert til det som da het Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen. Klærne ble oppbevart i pappesker, og ble løftet ut av museumsansatte med hvite hansker. Det var den siste gangen disse klærne ble puttet på et menneske, etter opptaket ble de lagt tilbake i esken og bevart for fremtiden. Spook var opprinnelig veldig skeptisk til denne saken, husker jeg, men i ettertid ble han kjempefornøyd. Jeg mottok julekort fra ham i noen år etterpå.

Simon Skreddernes

Foto: Lars-Petter Pettersen

Saint Nicolas

– Ofte går jeg ikke inn i opptak med en detaljert plan. For meg handler det om å teste ut ulike ting. Her var jeg opptatt av dobbelteksponeringer og refleksjoner. Jeg tror det kom av at jeg nylig hadde sett en Bruce Lee-film hvor han slåss i et rom med masse speil. Jeg traff Emilie og snakket med henne om hva jeg ville gjøre og hva hun kunne tenke seg å gjøre. Det er noe med respekten for et individ, at det blir et slags samarbeid.

Lars Petter Pettersen

Foto: Sigurd Fandango

Høykultur

– Masseturismen har inntatt de store høydene, og Nils Anker og jeg dro til Kilimanjaro. Bildet ble tatt på en av basecampene. Mens de andre spiste middag, løp jeg rundt i leiren og prøvde å ikke rive ned noe. Da solen gikk ned, satte jeg kameraet på stativ. Jeg lyste på de ulike teltene – blant annet utedoteltet som bærerne hadde med seg – med lommelykt og brukte lang lukkertid. Det er derfor man kan se stjernehimmelen.

– Sigurd Fandango

Foto: Tom Sandberg

No filter

– Iselin Steiro var den mest kjente norske fotomodellen med internasjonal karriere da vi skulle intervjue henne i 2007. Siden hun var så profesjonell og kameravant, ville vi velge en fotograf som ikke var mote- eller portrettfotograf. Ingen sminke, ingen stylist. Norges største kunstfotograf da, nå avdøde Tom Sandberg, var den vi ønsket oss. Fotoopptaket ble gjort i hagen hjemme hos Sandberg.

– Nils Vik

Foto: Kjell Ruben Strøm

Kaleidoskopisk på Kistefos

– Dette var en sånn jobb hvor man ikke visste helt hva man gikk til. Jeg hadde ikke møtt Sveaas før, og hadde heller ikke vært på Kistefos. På slike jobber har man relativt kort tid på seg til å finne ut hva som er essensen av saken. Å finne ut hvordan man viser både et menneske og en skulptur er en øvelse som fort kan bli litt døv. Bildet som endte på coveret var av Sveaas foran en av installasjonene til Olafur Eliasson.

– Kjell Ruben Strøm

Foto: Simon Skreddernes

Blåtimefoto

– Det var så kaldt ute at gummien på stativet ble helt stivt, og vi måtte tape stativet for at det ikke skulle klappe sammen. Eieren satt inne og fyrte i peisen. Saken handlet om at stadig flere gikk bort fra å bygge disse klassiske fjellhyttene, og fikk seg arkitekttegnede hytter, som denne. For meg handlet det om å finne en komposisjon man liker, og så vente til lyset er riktig, som i dette tilfellet var blåtimen, hvor det var passende mengde lys inne fra hytta i forhold til utendørs.

– Simon Skreddernes

Foto: Jimmy Linus

Gullgliset

– Dette var en veldig gøy jobb. Jeg har vært oppmerksom på Marit Bjørgen så lenge, og jeg har alltid tenkt at hun ser veldig bra ut – samtidig føler jeg at alle som har tatt bilde av henne, ikke har lykkes i å få frem trekkene hennes. Hun har et veldig pent ansikt. Jeg ville ha noe annet enn det svette fjeset man vanligvis ser. Det er vel det man forsøker å gjøre, respektere mennesker og vise dem frem i et annet lys.

– Jimmy Linus

Foto: Sune Eriksen

Gjørmete

– Bildet ble tatt på en testløype utenfor Marseille. På en tørr dag er nok banen dekket av støv, men da vi kom dit, høljeregnet det. Støvet ble til ren gjørme. Som fotograf søker jeg hele tiden etter nye måter å løse gjennomfotograferte motiver på. Dette bildet tilhørte en serie hvor fokuset ligger på steinene som flyr gjennom luften i det Loëb passerer. Det var morsomt å kunne vise frem bilder som ikke er så opplagte, og som understreket det ekstreme i rally. 

– Sune Eriksen

Foto: Ivar Kvaal

The Ingebrigtsens

– Vi utsatte hjemreisen og kjørte fra St. Moritz og til en liten landsby i Italia hvor det er en bra løpebane Ingebrigtsen-brødrene liker å trene på. Bildet ble tatt rett etter at de var ferdige med treningen, og rett før de satte seg i bilen for å kjøre til en foss de pleier å bade i. Det er visst en tradisjon de har opparbeidet seg. Ideen var spontan. De var høyt og lavt hele tiden, så jeg hadde ikke tid til å prøve ut ulike ting, måtte bare gå for én idé.

– Ivar Kvaal

Foto: Trine Hisdal / Tinagent

Sakrosa

– Saken handlet om fargen rosa. Det var en både utfordrende og morsom jobb. Bildene var en miks av stramme studiobilder og gatefoto, interiørbilder og portrettbilder. Da vi jobbet med det rosa håret i studio, var det viktig at det skulle abstraheres – det var ikke personen som var viktig, men det rosa håret i seg selv, dette bakhodet skulle representere fargen.

– Trine Hisdal

Foto: Sune Eriksen

Autoritetene

– Dette bildet er hentet fra en av de første «Mitt kjøretøy»-spaltene jeg og Karl Eirik Haug lagde, i oktober 2010. Siden da er over 300 mennesker og biler blitt fotografert på denne måten for D2. Utfordringen med å fotografere bil og eier sammen, er at personens plassering i bildet ofte ødelegger for opplevelsen av bilens form. Et miljø kan være med på å definere det som blir fotografert. På bildet av Robert Myrene og hans Citroën SM møtes to forskjellige verdener i bil og miljø. Myrenes plassering i bilen var også med på å gi rom for bilens flotte linjer. 

– Sune Eriksen

Foto: Ivar Kvaal

Som to dråper vann

– Walter og David Oliver er blitt ganske kjente i miljøet, de har blant annet blitt fotografert av Mary Ellen Mark. Da jeg traff tvillingene, var de så fulle at de nesten ikke kunne stå. Han ene holdt på å tippe bakover, og måtte holde seg fast i gjerdet for å ikke ramle helt over ende. Om du ser på skyggene under skotuppene deres, ser du at det er i ferd med å skje. En politimann på en golfbil så hele opptrinnet. Da vi var ferdige med å ta bilder, ble tvillingene eskortert ut av festivalområdet.

– Ivar Kvaal

Foto: Jimmy Linus

Konseptuelle kaker

– Som fotograf i D2, må man også bli matfotograf, så enkelt er det. Det er enkelt å ta et fint matbilde, men det er vanskelig å fornye matbildesjangeren. Man begynner gjerne enkelt – bruker dagslys og skyter rettene rett ovenfra. Etter hvert kan man bli lei av det, og da begynner man å utvikle seg. Kakene til Sverre Sætre er jo så små kunstverk. På denne saken jobbet jeg med en stylist, som hadde med seg ulike rekvisitter, blant annet disse fargede papirarkene. Vi begynte med dem, og så bygde vi det opp med lyssetting. Til slutt satt vi igjen med en annen estetikk, som føltes mer stilren og konseptuell.

– Jimmy Linus

Foto: Jimmy Linus

Danser med ­demoner

– Vi fotograferte Aurora i Bergen. Der regner det alltid, tenkte jeg, så jeg leide et dagslysstudio. Hun er jo veldig vakker, og selv om man har sett bilder av henne i mange ulike situasjoner, synes jeg hun ser ut som en liten jente i en stor verden på dette bildet. Hun var jo en popstjerne med stor suksess på dette tidspunktet, men samtidig er hun bare et menneske, som alle andre. 

– Jimmy Linus

Foto: Helge Skodvin

Kjærleikens ­fergereiser

– Nils Vik spurte meg om jeg ikke kunne reise med ferger, fotografere dem og poste Facebook-statuser underveis. Det var jo en lur idé. Jeg sendte barna av gårde på sommerferie, og så dro jeg. Jeg kjøpte et fergekort til 3400 kroner – to uker og 50 fergesamband senere var det tømt. Den motorsykkelhjelmen kunne like gjerne vært en astronauthjelm, Vestlandet kunne like gjerne vært månen. Total fremmedgjørelse. Han var litauer, snakket veldig dårlig engelsk. «No ferry», var vel det eneste han fikk frem.

– Helge Skodvin

Foto: Jimmy Linus

En herre med frakk

– Jeg skulle egentlig ikke ta bildene til denne saken, men ble satt på jobben i siste sekund. På slike jobber ser man etter karakteristiske trekk man kan utnytte. Jeg likte håret til Arif, at det var så stort. Vi lekte med pologenseren, om det var mulig å bruke den slik at Arif ble en slags silhuett av en form.

– Jimmy Linus

Foto: Jimmy Linus

Vikingtoktet

– For å komme til Vestmannaeyjar, måtte vi kjøre tre–fire timer fra Reykjavík, parkere bilen, hive oss på båten som går ut til øyene og til sist gå opp til stadion. Jeg hadde gjort research før vi dro for å finne steder som kunne illustrere både fotballnasjonen Island og den rå naturen. Det ser litt glissent ut på tribunene, men det handler om hva jeg valgte å vise frem. Jeg kunne stått på den andre siden av banen, da hadde jeg fått med flere publikummere og et nyere tribunebygg. Men så var det dette fjellet, da.

– Jimmy Linus

Foto: Sigurd Fandango

De fryktløse

– Saken handlet om at forskning viser at det ikke er mange år til kvinner hopper lenger enn menn. Journalisten og jeg dro til verdenscupen for kvinner på Lillehammer. Jo mindre profilert arrangement, dess bedre tilgang får man. Det var tykk tåke, og det hersket en nesten sakral stemning, det var så vidt damene hvisket til hverandre. Det var spesielt å se kvinne etter kvinne sette utfor og forsvinne i tåkehavet – det var ikke noe jubelbrøl. Bildet av Sara Takanashi ble tatt rett før det var hennes tur.

– Sigurd Fandango

Foto: Nils Vik

Minste felles multiplum

– Vi møtte Morten Harket nede på Hurumlandet, hvor han bor. Det var egentlig en vanlig intervjuavtale, i kategorien «veldig kjente personer». Kjendisportretter er en egen sjanger, og det blir lett kjedelig om man ikke gjør noe. Profilen hans er så lett gjenkjennelig, så jeg forsøkte å forenkle den ned til minste felles multiplum, men at man fortsatt skulle se at det var ham. Kjendisintervjuer er den mest tradisjonelle sjangeren i magasinet, og avtalene blir ofte veldig korte. Man skal reagere der og da – det som er bra med det, er at man underveis ser hva som funker og ikke funker, og kan prøve å ta det videre.

– Nils Vik

Foto: Jimmy Linus

Skamløs

– Vi diskuterte ulike modeller, men da jeg så Henrik Holm, tenkte jeg at ansiktstrekkene hans kunne passere som slaviske. Vi var derimot skeptiske – dette skulle være en moteserie, ikke en sak om Even i «Skam», han skulle gli subtilt inn. Det som skjedde i etterkant var helt sinnssykt. Instagram gikk loco da D2 postet coveret, bildet spredte seg til Russland og Kina. D2 solgte ut opplaget, og da det ble trykket opp 2000 ekstra eksemplarer, ble hele opplaget kjøpt opp av en eller annen asiatisk fanklubb. På Instagram får bildene mine vanligvis et sted mellom 100 og 150 likes – dette bildet fikk 2400, og hver gang jeg sjekket telefonen, hadde jeg fått hundre nye følgere.

– Jimmy Linus

Foto: Jørgen Gomnæs

Zlatans verden

– Vi var på et laboratorium i Paris som utvikler parfymen til Zlatan. Jeg fikk drøyt fem minutter til å fotografere ham. Jeg prøvde å ikke komplisere det for mye, slik at jeg rakk å få til noe klassisk og fint på kort tid. Jeg visste hvem han var, men sant å si er jeg ikke så veldig interessert i fotball. Jeg var kanskje litt nysgjerrig på andre sider ved ham enn det han er vant med at folk spør om. Kanskje han syntes det var noe ærlig og fint med det. Vi snakket om ungene våre, «Seinfeld», sterilisering og dølle parisere, husker jeg. Vi var på nett. 

– Jørgen Gomnæs


Foto: Sigurd Fandango

Smil til kameraet

– En kosmetisk tannklinikk i Østfold høres ikke ut som et sted man får tatt et spennende bilde, men da jeg så han bloggeren som satt i stolen med munnen på vidt gap, grep jeg muligheten. Jeg brukte klinikkens egne lamper til å lyssette scenen. Det var en sånn dag man ikke visste helt hva man gikk til, og kom hjem med noe som var helt annerledes enn det man trodde man skulle ende opp med.

– Sigurd Fandango

Foto: Sigurd Fandango

Det kimer nå til julerest

– Jeg ble satt på sporet av å lage et juletre av matrester. Det hadde jo vært gøy, tenkte jeg. Hva ser ut som et juletre? Kanskje fiskeben kunne være løsningen. Hva pleier å ligge under treet? Jo, julegaver, kanskje de kunne være ribbesvor. Juletrekulene var tranebær og anisstjerner. Dette var et sånt bilde man ikke visste hvordan ville bli før man hadde alt foran seg, men jeg jobbet heldigvis sammen med en matstylist. Et eksempel på godt samarbeid.

– Sigurd Fandango

Foto: Lars Petter Pettersen

Fjellreven

– Dette var vel en sak om at verdens beste klatrer, Adam Ondra, kom til Nord-Trøndelag for å klatre. Jeg bryr meg ikke nødvendigvis så mye om vinklingen til journalisten, jeg bryr meg mer om at bildene ser fete ut. Hanshallaren var et morsomt sted, selv om man hadde begrensede fotografiske muligheter. Det er jo en hule. Det gjaldt å prøve å skape flere ulike komposisjoner ut fra samme sted. 

– Lars Petter Pettersen

Foto: Thomas Ekström


Røykelov

– Skøytesliper Morten Rusdal holdt det low-key – så lenge han fikk jobbe videre og sigge mens vi tok bilder, var han med på det meste. Jeg prøvde å få med sigaretter på alle bildene jeg tok. Det var ikke så vanskelig, det lå halvrøkte sneiper og røykpakker over alt. Da journalisten snakket med ham, var askebegeret hans visstnok overfylt. Da jeg besøkte ham noen dager senere, ble jeg skuffet over at han hadde ryddet for anledningen og tømt det.

– Thomas Ekström

Foto: Sigurd Fandango / D2

Generasjon alvor

– Journalisten satt på tall som pekte på at generasjonen i 20-årene er sobrere enn tidligere generasjoner, at de nå var mer kontrære til tidligere tiders partykultur. De drikker mindre og får barn senere. Jeg ville ha en litt gammeldags look, og prøvde å ta portretter som lignet på tidlige portrettfotografier, fra tiden rett etter at kameraet var oppfunnet. Jeg brukte et gammelt mellomformatkamera, tenkte det ville bli fint. Og det ble det jo, synes jeg. 

– Sigurd Fandango

Foto: Trine Hisdal

Kjønnsnøytral mote

Ruby Dagnall og Kornelius Fuglem bruker den samme toppen, og den fungerer like bra på begge to. Vi castet selvsagt modeller til dette opptaket, men det var også viktig for oss å bruke vanlige folk. Jeg jobbet tett med stylist Michael Olestad Nybråten. Han var veldig viktig for denne serien. Vi valgte ut modeller sammen, og han sørget for at klærne formidlet det samme som saken.

– Trine Hisdal

Foto: Jimmy Linus

Breakfast at Rosemary’s

Bartender Mattis Borglund ved den nå nedlagte baren Nr. 19 lagde en variant av toddy, med blant annet baconvasket Gammel Opland, eggeplomme og rosmarin. – Denne drinken var litt tykkere enn vanlige drinker, og å ta et delikat bilde av den var utfordrende. Den hadde tekstur, og jeg tenkte at hvis jeg slapp noe ned i den, ville det skape fine formasjoner. Vi slapp en sånn hypermoderne, svær og rund isbit ned i glasset to-tre ganger før jeg fikk tatt dette bildet. Vi sprutet og rotet noe så inn i helvete.

– Jimmy Linus

Foto: © Martin Parr/MAGNUM PHOTOS

Tja, vi elsker

Det var en idé allerede tidlig i D2s eksistens, å initiere fotodrevne prosjekter, forteller fotoredaktør Nils Vik. – En av de første tingene vi tenkte på, var at 17. mai både er en veldig norsk og en veldig unorsk dag – hvis man som utlending hadde landet dagen før og så opplevd nasjonaldagen, hadde det virket som to forskjellige land. Martin Parr – med sitt veletablert skjeve blikk på den moderne verden – ville kunne være interessant å slippe løs i Oslos gater, med russ, bakgårdsfrokoster og musikkorps.

– Nils Vik
(Vilkår)