Snøhetta bak verdens største undervannsrestaurant

Tekst

Snøhetta har tegnet restaurant til 45 millioner. Den skal ligge under vann utenfor Lindesnes.

Bølgesikker. Utformingen av restaurant Under er blant annet inspirert av tyske etterlatenskaper fra Annen verdenskrig – bunkere og andre betonginstallasjoner som har stått i vær og vind i 75 år. – Bygget er laget for å stå imot ganske store naturkrefter. Dette er ikke noe pinglegreier, sier arkitekt Rune Grasdal, leder for prosjektgruppen i Snøhetta. Foto: MIR and Snøhetta

Snøhetta har tegnet restaurant til 45 millioner. Den skal ligge under vann utenfor Lindesnes.

Prosjektet grenser mot galimatias. Ved åpningen i 2019 vil Snøhetta-tegnede Under, en 45-millioners mastodont i det ruskete farvannet ved Lindesnes, være verdens største undersjøiske restaurant.

Det satses på sprellende undervannsliv, mat i toppsjiktet, havforskning og plass til 100 gjester. Det hele ved et forblåst nes, halvannen time unna nærmeste større by, Kristiansand. Kan Under bli Norges svar på svenskenes grisgrendte, verdenskjente restaurant Fäviken?

– Vi drømmer om at Sørlandet blir en destinasjon for internasjonal mat- og naturturisme. Der er vi ikke i dag, sier Gaute Ubostad, medeier i restauranten.

Fakta: Restaurant Under

Planlagt undervannsrestaurant utenfor Lindesnes.

Rom for opptil 100 restaurantgjester.

Laveste punkt på fem meters dyp, høyeste punkt ti meter over havet.

Regnes å bli verdens største undervannsrestaurant.

Planlagt åpning første kvartal 2019.

Bygningskroppen vil, når den er på plass, tilhøre en annen verden enn de små, knattete husene og naustene man ellers ser rundt Lindesnes. En krysning mellom infrastruktur og strandet spermhval, eller, som Snøhetta-arkitekt Rune Grasdal beskriver det, «et betongrør», stikkende opp av havgapet.

Snøhettas tegninger viser en trapp som leder ned til champagnebaren, med åpen løsning mot restauranten nedenfor. Det er der nede, på fem meters dyp, kloss inntil vinpakker og hvileretter, at byggets hovedattraksjon vil befinne seg. En gigantisk vegg av akrylglass, med direkte utsyn i Skagerrak.

Hummerkamp

– Vi har sett sel sveipe innom, sier prosjektleder og forsker Trond Rafoss, som også har observert minihaien pigghå i området.

Sammen med forskere fra Nofima og Havforskningsinstituttet – Rafoss er selv biolog fra Nibio – arbeider han med å utvikle et undervannslaboratorium tilknyttet Under.

Når mørket faller på, vil sjøen utenfor restauranten bli delvis lyssatt. Nøyaktig hva som vil åpenbare seg for gjestene er vanskelig å spå, men Rafoss gir næring til noen scenarioer. En ærfugl som skyter gjennom vannet, på vei mot blåskjellene på bunnen. Fargerike leppefisk, hummere som barker sammen. Buktende tang og tare, stimer av sild og makrell i halvmørket.

– Jeg tror folk ofte tenker at naturen rundt dem ikke er noe spesiell. Men hvis du kikker ut av vinduet, så er det noe spesielt overalt, sier prosjektleder og forsker Trond Rafoss.

– Turister vil heller sitte to timer i taxi for å se en laks oppi dalen her, enn å dra i Kristiansand dyrepark. Zoo har de vært i før. De jakter på det autentiske, på læring.

Takliv. Hvorvidt publikum kommer til å sole seg på restauranttaket eller dødse foran vinduene, har ikke vært noe stort tema blant Snøhetta-folkene. Arkitekt Rune Grasdal virker lite bekymret. – På operaen kjører folk med motorsykkel på rekkverket. Folk som vil, de vil. Foto: MIR and Snøhetta

Taffelmusikk

Det er ikke gitt at den lokale faunaen vil frekventere restauranten til enhver tid. Men blir det slunkent i sjøen ved lunsj- eller middagstider, vet Rafoss og teamet råd. Lys, lyd eller lukt, alt ettersom hva de forskjellige artene måtte foretrekke, skal brukes til å lokke frem alt fra plankton til torsk.

De tester også fangst og lagring av zooplankton, for så å sprøyte det ut igjen ved behov. Resultatet blir forhåpentlig et realt etegilde, midt i synet på restaurantgjestene.

Det gjelder å lære dyrene opp til å forbinde forskjellig stimuli med mat, forteller Rafoss. På lydfronten, for eksempel, kan alt fra enkle dunkelyder til musikkstykker fungere.

– De er ganske smarte, sier forskeren.

– Eller, de er gode til å skjønne hvor det er mat å få.

Målet er å skape en biotop, et blåskjellkledt undervannsnes som glir sømløst inn i den omkringliggende naturen.

De manipulerer systemet litt, medgir Rafoss.

– Men prosjektet ikke er ment å skade naturen på noe vis. Spiller vi ikke på lag med den, får vi ikke noe godt resultat.

Koselig uten peis. – I så røffe omgivelser må det tilføres litt varme og hygge. Vi er ikke på Maldivene, sier Marlene Fenger Vedal, interiørarkitekt hos Snøhetta. Foto: MIR and Snøhetta

Hotellstøtte

Ubostad eier restauranten med broren Stig og andre lokale investorer. Under er ikke Ubostads eneste eiendomsprosjekt. Han er involvert i så mangt: den forestående byggingen av Knerten-land i hjembyen Lyngdal, en temapark basert på Anne-Cath Vestlys folkekjære pinnefigur, for eksempel.

Bare et par hundre meter fra der Under skal ligge, finner man Lindesnes Havhotell, ett av to hoteller i familiens eie.

– Synergieffekten med gjester, personell og mat vil nok gjøre økonomien mer robust. Det er ikke sikkert vi hadde turt å satse så mye dersom Under lå plassert alene, sier Ubostad.

Støtteordninger på nesten ti millioner har også hjulpet. Nå gjenstår bare besøk fra bryllupsgjester, saudiarabiske prinsesser eller andre med interesse for mat, hav eller arkitektur.

En av de siste milepælene inntraff da kokken Nicolai Ellitsgaard, tidligere kjøkkensjef ved kritikerroste Måltid i Kristiansand, ble med på laget. «Megafedt», er hva den lovende, unge dansken synes om den kommende stillingen som kjøkkensjef på Under.

– Det blir et nordisk kjøkken. Det er det som er min stil, sier Ellitsgaard, som for tiden er i en utprøvende fase.

Nylig, under et besøk på Skjernøya utenfor Mandal, smakte han på den invaderende stillehavsøstersen. Han ble riktignok matforgiftet, forteller Ellitsgaard.

– Men de smakte så sinnssykt mye bedre enn dem man kjøper kommersielt. Smaken er villere, mer mineralsk.

Børstemark har også fanget den glade danskens interesse. Han sanket noen eksemplarer på hytta i bare boksershortsen, det var «pissekoldt». Resultatet ble så som så, men han vil gi dem en sjanse til.

– De kan bli pulver, eller buljong, kanskje.

Krillbuljong har han allerede laget, til stor suksess.

– Men, sier Ellitsgaard.

– Det bør jo ikke bli for merkelig. Hvis konsistensen er dritt, og smaken likegyldig, da gidder jeg ikke bruke det. Ideen skal ikke overskygge smaken.

Stormfullt

I Snøhettas lokaler i Oslo spiller Grasdal av en animasjonsvideo. Skjermen viser 100-årsbølgen, en bølge så stor at den statistisk sett bare inntreffer hvert hundrede år, skvulpe over undervannsrestauranten i loop. Det er offshore-ingeniører som står bak: Med veggtykkelse på nesten én meter, 40 centimeter akrylglass og avrundede kanter skal restauranten holde stand gjennom storm og monsterbølger.

– Det er en stor kvalitet at det er værhardt, sier Grasdal.

Noen dager vil du ha 20 meter sikt, anslår han. Andre ganger, på dager med alger og mye storm, sammenligner han det med å bestille bord på Ekeberg-restauranten på en tåkete kveld. Det kan være fint, det og.

Grasdal tror de mer skjellsettende opplevelsene kan inntreffe i nettopp disse øyeblikkene, når stormen herjer med havet. Tang- og tareskog vil bukte seg i undervannslysene, sjøen vil boble og bruse. I sidevinduet på bygget, en glipe som går fra bunn til topp, vil bølger bli knust mot land.

Det nærmest beslektede prosjektet på nordlige breddegrader er kanskje «The Pearl», en to kvadratmeters kule i et innendørsbasseng i Belgia, der måltidene inntas i badetøy. Større restauranter finnes i Florida, Fiji, Durban og Maldivene, men samtlige har et mer klassisk akvariumpreg.

– Det finnes ingen undervannsrestauranter i tempererte klima. Dette er unikt i verden, sier Ubostad.

Men, hvorfor er det sånn?

– Det har vi også spurt oss om, sier restauranteieren.

Han tenker.

– Det skyldes ikke ny teknologi eller noe slikt. Men det kan ha noe med prisen å gjøre. Det blir dyre restaurantstoler.(Vilkår)