Forteller de falleferdige ødegårdenes historie

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Vikås publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Forfatter Øystein Morten og fotograf Pål Hermansen har lett gjennom forlatte hus på jakt etter de små fortellingene om Norge.

Sauehus. Ved Skallelv ligger ruinene av et småbruk som ble sønderskutt av sovjetiske fly under krigen. Nå bruker sauer på sommerbeite de få gjenstående veggene som ly. Foto: Pål Hermansen

Forfatter Øystein Morten og fotograf Pål Hermansen har lett gjennom forlatte hus på jakt etter de små fortellingene om Norge.

På et flatblåst nes ved den lille bygda Skallelv i Finnmark står restene av et lite tømmerhus. Noen kalte det en gang sitt hjem. De holdt dyr, fisket i Varangerfjorden. Huset fungerte også som gjestgiveri for tilreisende finner på vinterfiske. Veggene dokumenterer de årlige besøkene, navn og årstall nitid skåret inn, de fleste signaturene fra 1800-tallet. I 1943 ble huset beskutt av sovjetiske fly. Menneskene flyktet ut, ned; i den mørke potetkjelleren hørte de hvordan kulene boret seg ned i bakken. Da flyduren la seg, samlet de sammen eiendelene sine og forlot huset for godt.

Historien fra Øst-Finnmark er bare én av skjebnene til Norges mange fraflyttede hus og gårder. Sammen med fotograf Pål Hermansen har forfatter og religionshistoriker Øystein Morten (44) trålet grisgrendte strøk på jakt etter småbruk og grender samfunnet har glemt, og som naturen er på vei til å ta tilbake. I boken «Norske ødegårder – historien om stedene vi forlot» beskriver han undergangen og den nåværende tilstanden til et knippe av disse husene – fortalt gjennom øyenvitneskildringer, arkivgranskninger og befaringer.

Pangstart på Romerike

Morten bor fortsatt på gården der han vokste opp, på Veggli i Buskerud. Boken beskriver en del av samfunnet han kjenner seg igjen i.

– Vi befinner oss i en periode hvor det legges ned enormt mange små og mellomstore gårder. En driftstruktur som har eksistert helt siden middelalderen, er nå på vei ut. Når brukene legges ned, har ingen av de gamle bygningene lenger noen funksjon, og blir brukt til lagring av skrot. Det var et eller annet der, noe vakkert. Jeg ville si noe om samfunnet gjennom det som forsvinner, sier Morten.