Kjemper fremdeles mot sin egen homofobi

Tekst

Catherine Opie ble verdenskjent for sine portretter fra lesbiske miljøer i Los Angeles på 1990-tallet. Fremdeles kjemper hun mot homofobien – også sin egen.

Sårt. «Cutting» fra 1993 er et av Catherine Opies mest kjente verker, og viser hennes egen blødende rygg med en barnetegning av lesbisk familieliv. – Da jeg, en lesbisk kvinne, risset inn et slikt motiv på huden min, ble det plutselig umulig å takle for mange, sier Opie. Foto: «Self-Portrait / Cutting», 1993 © Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles & Peder Lund, Oslo

Catherine Opie ble verdenskjent for sine portretter fra lesbiske miljøer i Los Angeles på 1990-tallet. Fremdeles kjemper hun mot homofobien – også sin egen.

– Jeg ser det som viktigere enn noen gang å fortsette denne samtalen, sier amerikanske Catherine Opie (56).

Kanskje var det Clinton-administrasjonens innføring av «Don’t Ask, Don’t Tell»-prinsippet i det amerikanske militæret som i 1993 fikk den da 32 år gamle fotografen til å sette seg ned foran kameraet sitt. Kanskje var det disse nye retningslinjene, at ingen skulle spørre noen om de var homofile, at ingen skulle fortelle at de var det, og at alle skulle avstå fra homoseksuell aktivitet så lenge de tjente landet, som fikk henne til å ta selvportrettet hvor hun sitter med naken overkropp med ryggen til linsen.

Tvetydig er det i alle fall – bildet av kvinneryggen med tegningen av solen som titter frem bak en sky, det lille huset, de to pinnemenneskene med skjørt som holder hender.

Alt i blødende, røde sår.

Den viktige samtalen