Mannen som formet Ljubljana

Tekst

Vannvei. Blant Joze Plecniks mange bragder i hjembyen Ljubljana var å knytte elven og gatene tettere sammen – her hovedstadens langstrakte marked, signert Plecnik. Foto: Raphael Gaillarde/Gamma-Rapho/Getty Images

Arkitekten Joze Plecnik formet Ljubljana i sitt klassiske bilde og gjorde den slovenske byen om til et sted som ikke ligner noen annen hovedstad i Øst-Europa.

I sommer befant jeg meg nokså plutselig i et av de merkeligste landskapene jeg har opplevd på lenge. Det ligger en solid gåtur utenfor sentrum av Ljubljana, hovedstaden i Slovenia, og er del av byens største kirkegård.

Anlegget sto ferdig ved overgangen fra 1930- til 1940-tallet og består ikke bare av hekker og høye trær, men også av en skog av hvite søyler, arrangert i to etasjer, som rammer inn en bue og danner et ekstravagant inngangsparti. Dersom man passerer under buen, vandrer man rett mot flere søyler, som ønsker velkommen til det første og viktigste av et tosifret antall for sin tid eiendommelig formgitte begravelseskapeller.

At jeg endte på Zale-kirkegården, som den heter, og vandret rundt der i ensomhet, var tilfeldig. Jeg hadde så vidt hørt om den slovenske arkitekten Joze Plecnik (1872–1957) på grunn av hans restaureringsarbeid med borgen i Praha i mellomkrigsårene. Jeg ante imidlertid ikke at han i hjembyen sin, Ljubljana, hadde preget sentrum på en enestående måte.