Historisk møte. Middelalder, art nouveau fra århundreskiftet og etterkrigstidens modernisme møtes i Sverre Fehns særpregede utstillingsrom i Oslo.  

Opplev Sverre Fehns sakrale middelaldersal

Tekst
Foto

Før det er for sent.

Blikket faller umiddelbart på det tre meter høye furukorset som fra sin plass i midten dominerer rommet. Korset sto opprinnelig i Borre kirke i Vestfold, og ble laget en gang i perioden 1275–1300. Dersom man går tilstrekkelig nær det, oppdager man at aller nederst på den ornamenterte treskapningen er en liten Jesus-figur i ferd med å dra sjeler opp av et helvete som er formet som et enormt udyrgap. Ifølge katalogen «Middelaldersalen i Historisk Museum» er det uvanlig at et slikt kors, som trolig har stått mellom skipet og koret i kirken, ikke har en kristusfigur hengende på seg.

Korset fra Borre er nemlig blikkfang nettopp i middelaldersalen i Historisk museum i Oslo, en bygning som ble skapt av Henrik Bull i art nouveau-stil og sto ferdig i 1902. Mannen som har gitt korset hovedrollen i den luftige salen, er derimot Bulls yngre kollega Sverre Fehn (1924–2009). Selv om Bull formga den med særlig omtanke for middelaldergjenstandene den skulle romme, satte Fehn – Norges mest feirede arkitekt internasjonalt – sitt preg på salen i 1979. Siden har den fått stå i fred.

Den dag i dag er det et rom som ikke ligner noe annet, et sted hvor tre høyst ulike epoker i norsk historie møtes: stavkirkeportalene, krusifiksene og Maria- og Olav-skulpturene fra middelalderen, Henrik Bulls dekorerte århundreskifte-arkitektur og Sverre Fehns diskré modernistiske inngrep i den.

Kirkekunst

Utstillingsarkitektur utgjør en sentral del av Fehns virke. Mest berømt internasjonalt er hans elegante nordiske paviljong i Giardini i Venezia, som i disse biennale-dager fylles opp av kunstinteresserte fra verden over. Den paviljongen tegnet han sent på 1950-tallet. Omtrent på samme tid skapte han den norske paviljongen til verdensutstillingen i Brussel, som er revet.