Østkantens Colosseum. Jordal Amfi, Nordens første kunstisarena og Frode Rinnans kulturelle forbrødringsprosjekt, slik den forelå til vinter-OL i 1952. I 1971 fikk anlegget også tak. Foto: Oslo Museum

Balladen om Jordal Amfi

Tekst

Vil du få varsel hver gang Simen V. Gonsholt publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

En blyanttegning fra Sachsenhausen. Idealer fra Antikken. Vinter-OL, Sonja Henie, VIF-klanen, George Best, Björn Borg, Muhammad Ali, James Brown, pluss «sopp, rotter og annen faenskap». Ishallen på Oslos østkant rommet det meste.

Banemann Thomas Holm (40) tok av seg asbestmasken, lente seg utover øverste benkerad og kikket ned på isen. Han forsøkte å sette ord på hva han følte, nå som det hele var over.

– Det er litt som med rovdyrdebatten, sa han etter en stund.

– Nå kommer sauebøndene fra Hedmark med det ulvegreiene sine, og så sitter vi i Oslo og sier: «Jakte ulv? Nei, vi er for ulv.» Men det er veldig enkelt for oss å sitte her og synes synd på ulven. Det er ikke vi som skal leve av disse sauene. Vi har det ikke på kroppen. Og sånn er det med Jordal også. Det er folk som er innom her i ny og ne og sier: «Jordal er super!» Og så er det andre igjen som sier at Jordal er for gammel, Jordal er dritt. Men så vet de ikke egentlig hvordan det er her, de, heller.

Thomas Holm ble stille igjen.

– Jeg skjønner begge sider av saken, er vel det jeg prøver å si.